| Summary: | Bakgrunn: Kunnskapsstatus viser at det er en transgenerasjonell overføring av risiko og psykisk morbiditet fra foreldre til barn som pårørende (BAP), men det finnes relativt få implementerte tiltak tilpasset BAP i psykisk helsevern for voksne. Svake kartleggingsrutiner har bidratt til at vi fortsatt ikke vet hva som kjennetegner disse barna, deres livssituasjon, foreldrenes lidelser eller hvorvidt de får informasjon om forelders psykopatologi. Formålet med denne studien var derfor å synliggjøre ovennevnte aspekter ved BAP. Metode: Datamaterialet ble innsamlet i tidsrommet 2010-2016 og var fra Familiekartleggingen, en intervensjon designet for å identifisere barn mellom 0-17 år (N = 581) av foreldre (N = 422) som var pasienter ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN. Resultater: BAP er en heterogen gruppe, men 31,5 % av barna var under 6 år, 32,5 % bodde alene sammen med den psykisk syke forelderen, 46 % av foreldrene hadde en alvorlig psykisk lidelse, og omtrent halvparten av barna hadde fått informasjon om forelders psykopatologi. De yngste barna fikk i langt mindre utstrekning informasjon (p < .001). Oddsen for at barna ikke bodde sammen med den psykisk syke forelderen var høyere for alvorlige psykiske lidelser (p < .001) og for rusrelaterte lidelser (p < .001). Konklusjon: Foreldre trenger støtte og hjelp til å informere sine barn om sine psykiske helseproblemer, og dette er spesielt viktig for småbarnsforeldre. Forskning dokumenterer at tidlig intervensjon ved hjelp av forebyggende tiltak har stort potensial til å redusere forekomsten av psykiske helseproblemer for fremtidige generasjoner.
|
|---|