"Å tenkje som en fauel" Med videokamera i utforskning av relasjonsbygging og meningsdannelse mellom menneske og fugl

The following article, Sundsvold, B. (2018). "Å tenkje som en fauel" Med videokamera i utforskning av relasjonsbygging og meningsdannelse mellom menneske og fugl. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 29 (3-4), 179-198, can be accessed at https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2018-03-04-06 . I...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Norsk antropologisk tidsskrift
Main Author: Sundsvold, Bente
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetsforlaget 2018
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/14791
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2018-03-04-06
Description
Summary:The following article, Sundsvold, B. (2018). "Å tenkje som en fauel" Med videokamera i utforskning av relasjonsbygging og meningsdannelse mellom menneske og fugl. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 29 (3-4), 179-198, can be accessed at https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2018-03-04-06 . I artikkelen undersøkes hvordan bruken av videokamera i feltarbeidssituasjonen kan bidra til å utforske og utvikle tilnærminger til relasjonsbyggingen mellom to ulike arter, menneske og fugl. Empirien er hentet fra ærfuglrøkt på Helgelandskysten, og til en kvinnes arbeid med å bygge opp et nedlagt egg- og dunvær. Hun skal venne ville ærfugler ( Somateria mollissima ) til mennesker, bygge opp en ny stamme av «tamme» ærfugler. Forfatteren har fulgt henne med videokamera i dette arbeidet, som kan forstås som et eto-/etnografisk feltarbeid, hvor fuglenes bevegelser og handlinger har vært like viktige å forstå som menneskets. Gjennom videoopptakene studeres situasjoner som kan gi inntak til meningsproduksjon mellom to arter som verken deler språk, persepsjon eller element. Ritualteori, performativitet og Kohns bruk av «semiosis» er teoretiske tilnærminger i disse undersøkelsene. English abstract The article seeks to explore the potential of using video footage in approaching inter-species communication and interaction. The empirical field is eider down harvesting practice on the coast of Helgeland, in particular the work of rebuilding an abandoned eider rookery and adjusting wild eider ducks ( Somateria mollissima ) to humans. In this work, the birds play a key role, and the fieldwork approach may be understood as etho-ethnography, where human and birds gets equal attention. By use of the video footage, the author tries to understand how meaning is established between the two species, which neither share language, perceptions nor elements. Ritual theory, performativity and Kohn’s «semiosis» are theoretical approaches in order to explore an anthropology beyond the human.