Effekt av diett med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer på tarmhelse hos atlantisk laks (Salmo salar L.) i ferskvann

• Main Author: Furnesvik, Lisa
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2018
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923; BIO-3956; Salmo salar; ren
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/14177

Marine oljer og fettsyrer har blitt en begrenset ressurs, og blir dermed erstattet av plantebaserte fettsyrer i form av rapsolje i fôr til atlantisk laks (Salmo salar L.). I dette arbeidet har vi studert den biologiske effekten av fire forskjellige dietter på tarmhelse hos laks i ferskvannsfase. Diettene bestod av enten ren rapsolje (RO), ren fiskeolje fra ansjos (AO), en blanding av rapsolje og ansjosolje (RO/AO), eller et konsentrat av EPA/DHA (EPA/DHA) som fettsyrekilde. I dette forsøket ble 160 laks fordelt på fire kar, et for hver diettgruppe. Det ble registrert kroppsvekt og kroppslengde av hver fisk ved prøveuttak. 10 fisk ble tatt ut på dag 0 som kontroll. De resterende uttakene (10 fisk per diettgruppe) ble tatt ut ved dag: 21, 42, 63 og 84. Ved avslutning av forsøket var det ingen statistisk signifikant forskjell i vekt og lengde mellom diettgruppene. Det ble utført makroskopisk undersøkelse av baktarm fra diettgruppene, samt tatt vevsprøver fra tarm til histologiske undersøkelser. Ved første prøveuttak på dag 21, ble det observert morfologisk avvik i baktarm fra en fisk. Flere unormale tarmer ble observert ved senere prøveuttak, og ved forsøkets slutt på dag 84 var det flere unormale enn normale tarmer i alle diettgruppene. Det ble videre gjort en sammenligning av tilvekst (vekt/lengde) på individ med morfologisk normale og unormale tarmer, og ut ifra disse resultatene framsto individer med avvikende makroskopisk tarmmorfologi, å ha mindre tilvekst. På grunn av et lavt antall prøver i enkelte diettgrupper, ble det ikke beregnet statistikk på dette datamaterialet. Histopatologiske undersøkelser av tarmsnitt ble utført ved hjelp av lysmikroskopi, hvor det ble benyttet et modifisert semikvantitativt graderingssystem for bedømming av inflammasjon, vakuolisering og morfologi. Resultatene viste ingen statistiske signifikante forskjeller for inflammasjon mellom diettgrupper eller uttakstidspunkter. For vakuolisering og morfologiske forandringer var det signifikante forskjeller mellom det første og det siste ...