A pharmacoepidemiological study of lipid-lowering drugs in Norway

Paper I of this thesis is only available in European Journal of Clinical Pharmacology, vol. 60(2004) p. 643-649. Doi:10.1007/s00228-004-0827-z Salget av kolesterolsenkende legemidler (99.5% statiner), med tilhørende kostnader, har økt dramatisk i Norge siden begynnelsen av 90-tallet, og er høyt samm...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Hartz, Ingeborg
Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
Language:English
Published: Universitetet i Tromsø 2006
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/1386
Description
Summary:Paper I of this thesis is only available in European Journal of Clinical Pharmacology, vol. 60(2004) p. 643-649. Doi:10.1007/s00228-004-0827-z Salget av kolesterolsenkende legemidler (99.5% statiner), med tilhørende kostnader, har økt dramatisk i Norge siden begynnelsen av 90-tallet, og er høyt sammenlignet med andre europeiske land. I tillegg eksisterer store og vedvarende fylkesvise forskjeller i salg i Norge. Evaluering av bruk i klinisk praksis opp mot anbefalinger, f.eks hvorvidt et økt salg gjenspeiler et over- eller underforbruk, har til nå fokusert på sekundær forebyggende behandling. Med utgangspunkt i data fra store befolkningsundersøkelser, den femte Tromsøundersøkelsen (Tromsø V, 2001) og helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark (OPPHED, 2001), samt data fra det nasjonale reseptregisteret (NorPD, 2004), var målet med avhandlingen å studere nåværende bruk av kolesterolsenkende legemidler i en uselektert populasjon, primærprofylaksegruppen inkludert. Nåværende bruk diskuteres opp mot gjeldende anbefalinger, samt konsekvenser av å implementere Europeiske SCORE-baserte behandlingsgrenser for primær forebyggende behandling. I tillegg belyser avhandlingen aspekter ved bruk av kolesterolsenkende legemidler som bidrar til fylkesvise variasjoner i salg. Avhandlingen konkluderer med at til tross for en dramatisk økning i salg av kolesterolsenkende legemidler de senere år, med Norge på topp i Europa, så eksisterer det et gap opp mellom bruk i klinisk praksis og opp mot anbefalt nivå, både med tanke på andeler på behandling så vel som behandlingsintensitet når behandling er igangsatt. Blant kandidater for sekundærprofylakse hadde 2/3 av alle menn og ¾ av alle kvinner kolesterolverdi over anbefalt nivå. Kun halvparten oppga at de sto på kolesterolsenkende legemidler. Tatt i betraktning tilstedeværelse av andre risikofaktorer, så hadde halvparten av alle individer uten kardiovaskulær sykdom i Tromsø V studiepopulasjonen kolesterol over det anbefalte. Under 10% oppga å stå på kolesterolsenkende legemidler. Blant ...