Forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) - et økologisk eksperiment?

Kongekrabben, Paralithodes camtschaticus, ble satt ut i Barentshavet på 60-tallet av russiske forskere, og har i dag etablert en reproduserende bestand både i russisk og norsk del av Barentshavet. Krabben er en forvaltningsmessig utfordring ettersom den både er en introdusert, fremmed art og en komm...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Øseth, Ellen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2008
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/1377
Description
Summary:Kongekrabben, Paralithodes camtschaticus, ble satt ut i Barentshavet på 60-tallet av russiske forskere, og har i dag etablert en reproduserende bestand både i russisk og norsk del av Barentshavet. Krabben er en forvaltningsmessig utfordring ettersom den både er en introdusert, fremmed art og en kommersielt lønnsom art. I dag har den en antatt utbredelse fra grensa mot Russland og kanskje ned til Tromsøområdet, og det er indikasjoner på at det er etableringer relativt langt fra kysten, også utenfor 12 nm, i norsk økonomisk sone. Krabben er en fødemessig generalist som har potensial til å fjerne store mengder organismer fra havbunnen, og den foretar sesongmessige vandringer for å skaffe seg føde og for å gyte. Hunnkrabbene kan ha betydelige mengder egg som har en inkubasjonstid på nesten et år og en larvefase på rundt to måneder i våre farvann, med en passiv transport med havstrømmene før den slår seg ned på passende bunnsubstrat. Kjønnsmodning ser ut til å inntreffe ved 110 mm ryggskjoldlengde for både hunner og hanner. Gjennom en nylig fremlagt Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe skisseres hvordan norske myndigheter ønsker å forvalte denne fremmede arten; både gjennom et utrydningsfiskeri med gitte tiltak for å begrense spredning og gjennom et kommersielt fiskeri innen et geografisk avgrenset område. Der foreslås det å starte et kommersielt fiskeri også etter hunner, men det gjøres ikke noen vurdering av minstestørrelse eller beskatningsgrad for dem. Ut fra biologiske kriterier ser det ut til at et minstemål for hunner på 125 mm ryggskjoldlengde vil være formålstjenlig ut fra et ønske om fortsatt å ha en kommersiell bestand. Med det økende fokus på biologisk mangfold og økosystembasert forvaltning kan det stilles store spørsmålstegn ved den forvaltningsmessige behandlingen av kongekrabbe. Det er en meget stor utfordring å kombinere forvaltning av en introdusert art som en ressurs med grunnelementene i økosystembasert forvaltning. Jeg gjør i denne oppgaven noen betraktninger og kommer med noen ...