Betydning av tilbakemelding om avvikende oksygenmetning i Tromsø 7. Kvalitetssikring av tilbakemelding gitt i forbindelse med Tromsøundersøkelsen

• Main Author: Pettersen, Kristine Rebekka
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2017
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin; sosialmedisin: 801; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine; Social medicine: 801; MED-3950; Tromsø; Verdier
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/13737

Bakgrunn: I forbindelse med Tromsøundersøkelsen får deltakere tilbakemelding om avvikende prøveresultater i form av brev. Det er pågående diskusjoner i forskningsmiljøene omkring hvorvidt og på hvilken måte man skal meddele deltakere individuelle forskningsresultater, da hensikten og konsekvensene av å gi slik tilbakemelding i stor grad er omdiskutert. Formålet med denne undersøkelsen er å studere betydningen av tilbakemelding om avvikende SpO2-verdi gitt i forbindelse med Tromsøundersøkelsen. Metode: Det ble brukt mixed methods for å besvare problemstillingen. Den kvantitative metoden ble utført som en tverrsnittstudie og var ment å si noe om hvor stor andel av deltakerne som fant tilbakemeldingen nyttig. Spørreskjema ble sendt til deltakere som fikk beskjed om avvikende SpO2 i perioden 08/15 - 05/16. STC basert på 6 semistrukturerte intervju ble valgt som utgangspunkt for kvalitativ metode. Målet for denne metoden var å belyse deltakernes erfaringer, forståelse og eventuelle helsemessige konsekvenser av tilbakemeldingen. Resultater: Ca 80 % av deltakerne fant tilbakemeldingen om avvikende prøvesvar nyttig. I begrepet nyttig legger deltakerne vekt på flere ting: å få informasjon, mulighet til å iverksette tiltak, følelsen av at noen bryr seg og følelse av å hjelpe andre via å bidra til forskning. Deltakerne meddeler også at tilbakemeldingen har ført til bekymring og usikkerhet av varierende grad. Konklusjon: Flertallet av deltakerne fant tilbakemeldingen om avvikende SpO2 nyttig, og det virker derfor fordelaktig å fortsette med å gi slik tilbakemelding. Det kan tenkes at enkelte endringer i avviksbrevet og den praktiske gjennomføringen av målingen kan øke nytteverdien og redusere bekymring hos deltakerne. For å ta endelig stilling til om den rapporterte nytten er god nok begrunnelse til å fortsette å sende ut brev med avvikende verdier, burde det gjøres ytterligere undersøkelser for å vurdere de positive og negative konsekvenser opp mot hverandre.