| Summary: | Denne mastergradsavhandlingen handler om framstillingen av samisk historie i norske- og samiskproduserte læreverk i perioden fra K-06. Samene er i dag en naturlig del av historiefagets pensum, men det har ikke alltid vært slik. Samisk historie og samfunnsliv ble for første gang introdusert i norsk skole i 1974 og har siden hatt en drastisk utvikling i både omfang og omtale i læreplaner og lærebøker. På samme tid som samisk ble introdusert i skolens læreplaner og lærebøker, får man også de første statlig sanksjonerte lærebøkene på samisk. Utgangspunktet for avhandlingen var tanken om at samisk historie var behandlet ulikt i norske og samiske lærebøker. Gjennom avhandlingen har jeg derfor forsøkt å belyse hvordan samisk historie er presentert i norske lærebøker, herunder også regnet lærebøker for samiske skoleelever, og hvordan framstillingen har blitt til. Avhandlingen tar for seg lærebøker etter Kunnskapsløftet 06, og hvilken historieforståelse som er lagt til grunn i framstillingen om samene, samt hvilke utslag lærebokproduksjonen gir på denne forståelsen. I avhandlingen har jeg gjort en komparasjon mellom samiske og norske forlag som bygger på gjennomførte intervju med forfattere og forlagsredaktører. Slik har jeg dermed forsøkt å belyse hvordan forlagene og forfatternes produksjonsprosess har påvirket framstillingen om samene.
|
|---|