Matematikkferdigheter hos barn med familiær risiko for dysleksi. En kvantitativ studie om underliggende faktorer til vansker med matematikk og lesing

• Main Author: Skogstad, Hege Therese
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282; VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282; komorbiditet; aritmetikk; dysleksi; matematikkvansker; fonologisk bevissthet; fonologiske prosesseringsferdigheter; The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia; leseferdigheter; matematikkferdigheter; PED-3901; Melby; Tromsø; Arktis*
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/13660

Skolen møter ofte elever som strever både med lesing og regning, men hva er egentlig årsaken til overlappet mellom lesing og matematikk og vanskene knyttet til begge disse områdene? Basert på tidligere forskning kan det se ut til at både lesing og aritmetikk kan være avhengig av fonologiske prosesseringsferdigheter. Fonologisk bevissthet har vært gjenstand for mye oppmerksomhet innen leseforskning og vi vet at fonologisk bevissthet påvirker utviklingen av leseferdigheter (Caravolas, et al., 2012; Snowling & Melby-Lervåg, 2016). Forskning viser også at fonologisk bevissthet predikerer senere aritmetiske ferdigheter (Hecht, Torgeson, Wagner, & Rashotte, 2001; Krajewski & Schneider, 2009). Denne studien er skrevet i tilknytning til The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD), ved UiT Norges Arktiske universitet. Undersøkelsen har et kvantitativt, ikke-eksperimentelt, longitudinelt design, der data fra TLD benyttes. Formålet med studien er todelt. Første del fokuserer på graden av komorbiditet mellom lesevansker og matematikkvansker. Andre del innebærer å undersøke om fonologiske ferdigheter påvirker aritmetiske ferdigheter på 2.trinn. Resultatene fra de ulike testene er analysert for gruppeforskjeller gjennom en uavhengig t-test. Prevalens er analysert og det er gjort hierarkisk multiple regresjonsanalyser der det er kontrollert for tallforståelse og språkforståelse. Resultatene viser at det ikke er signifikante gruppeforskjeller i verken lesing, addisjon eller subtraksjon. Effektstørrelsen for variasjonen mellom gruppene i addisjon og subtraksjon er liten og i kontrollgruppens favør. Når det kontrolleres for tallforståelse og språkforståelse forklarer ikke fonologisk bevissthet signifikant unik variasjon i aritmetikk. Effektstørrelsen er i tillegg svært liten. Imidlertid forklarer tallforståelse en større variasjon når det gjelder aritmetiske ferdigheter. Basert på resultat fra denne undersøkelsen kan vi slå fast at fonologisk bevissthet ikke predikerer senere aritmetiske ferdigheter. ...