Diagnostikk og behandling av bruddpasienter med osteoporose ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø - En kvalitetssikringsstudie

Introduksjon: Osteoporotiske beinbrudd er et økende folkehelseproblem. Anti-osteoporose behandling (AOD) er lett tilgjengelig, billig og kan redusere bruddrisikoen betydelig, likevel har de fleste bruddpasienter hverken blitt undersøkt eller behandlet for osteoporose. Formålet med denne kvalitetssik...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Rognli, Veronica Solli
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/13584
Description
Summary:Introduksjon: Osteoporotiske beinbrudd er et økende folkehelseproblem. Anti-osteoporose behandling (AOD) er lett tilgjengelig, billig og kan redusere bruddrisikoen betydelig, likevel har de fleste bruddpasienter hverken blitt undersøkt eller behandlet for osteoporose. Formålet med denne kvalitetssikringsstudien var å beskrive i) bruddtyper hos bruddpasienter over 50 år som behandles ved ortopedisk avdeling, universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø, ii) karakteristika av bruddpasienter som var «respondere» versus «non-respondere» på invitasjon til vurdering og utredning for osteoporose, og de som var «adherente» versus «non-adherente» til AOD, og iv) andel som var «adherent» til AOD etter 3 måneder og 1 år. Materiale og metode: Norwegian Capture the Fracture Initiative har innført en standardisert behandlingsmodell for sekundærforebygging av brudd ved syv norske sykehus. Som ledd i dette er 971 pasienter over 50 år behandlet for et lav-energi brudd ved UNN, Tromsø i perioden 01.10.15-01.04.17 inkludert i en kvalitetssikringsstudie, med data fra pasientjournaler. Gruppeforskjeller ble testet i t-tester, lineær regresjon og chi-kvadrat tester. Resultater: Hoftebrudd utgjorde 1/5 av alle bruddtyper, underarmsbrudd 1/4, skulderbrudd 1/10, ryggbrudd 3-4 % og andre bruddtyper 40%. Av 971 pasienter var 480 (49 %) «respondere» som fikk utført en vurdering om de hadde behandlingstrengende osteoporose. «Respondere» var gjennomsnittlig 3,3 år yngre enn «non-respondere» (68,3 vs. 71,5 år), flere hadde komorbiditet (65,6 % vs. 56,0 %), og underarmsbrudd (28,1 % vs. 22,2 %), alle p <0,05)). Flere «adherente» enn «non-adherente» brukte AOD fra før og hadde foreldre med hoftebrudd (begge p <0,05). Blant de som startet behandling var det 213 av 331 (64 %) som fremdeles tok AOD behandling etter 3 måneder, og 171 av 331 (52 %) etter 1 år. Konklusjon: Vi fant små forskjeller mellom «respondere» og «non-respondere», og mellom «adherente» og «non-adherente» som kunne brukes til å forbedre sekundærforebygging av brudd. Studien pågår og tett og god oppfølging er viktig for høy «adherence».