| Summary: | Bakgrunn: Graves sykdom er en autoimmun tilstand karakterisert av hypertyreose, struma, oftalmopati og pretibial myxødem, ofte med symptomer i form av vektnedgang, hjertebank, varmeintoleranse, søvn- og konsentrasjonsvansker med mer. Insidens av tilstanden ses hyppigst hos kvinner i 30-50 års alder. Medikamentell behandling med tyreostatika anses som førstevalg i behandling av Graves sykdom, men residivraten etter behandlingen er høy og medfører behov for ytterligere behandling hos en stor andel pasienter. Formålet med oppgaven er å gjennomføre en retrospektiv undersøkelse av behandlingsvalget til pasienter diagnostisert med Graves sykdom i tidsperioden 2005-2010, med vekt på valg av behandling, residiv og komplikasjoner til Graves sykdom. Materiale og metode: Studien inkluderte 310 pasienter med nydiagnostisert Graves sykdom i perioden 2005-2010 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Pasientene ble undersøkt retrospektivt via journalgjennomgang med innhenting av informasjon om år for diagnose, alder, kjønn, behandlingsvalg, thyroideastoffskifteverider, røyk, oftalmopati, residiv og andre autoimmune tilstander. Datamaterialet ble overført til SPSS der det ble utført deskriptiv statistikk, samt korrelasjonsanalyser. Resultater: Studiepopulasjonen bestod av fire ganger flere kvinner enn menn, gjennomsnittsalder ved diagnose var 43,2år, og medikamentell behandling ble valgt i 83,2 prosent av tilfellene som første behandling etter diagnose av Graves sykdom. Det ble observert residiv hos 51,9 prosent av pasientene etter medikamentell behandling. 28,1 prosent av studiepopulasjonen hadde oftalmopati ved diagnose eller utviklet oftalmopati i behandlingsforløpet. Studien viste sterk positiv korrelasjon, p<0,01, mellom høy TRAS-verdi og oftalmopati ved diagnosetidspunktet. Konklusjon: Studiepopulasjonen var som forventet dominert av det kvinnelige kjønn, men insidensen var betydelig lavere enn forventet. Det ble overveiende gitt medikamentell behandling ved diagnose av Graves sykdom som anbefalt etter retningslinjene, og residiv etter medikamentell behandling ble observert hos omlag halvparten av pasientene.
|
|---|