| Summary: | Introduksjon Bruk av prevensjon etter fødselen er avhengig av kvinnens behov for prevensjon og prevensjonsmetodens potensielle effekt på amming og spedbarn. WHO fraråder bruk av østrogenholdige preparater under amming, mens det gis ingen restriksjoner for bruk av gestagenholdige preparater. Valg av type prevensjonsmetode varierer ut fra kvinnens alder og paritet. Formålet med masteroppgaven er å studere bruk av prevensjon etter fødselen. Materiale og metode Datamateriale ble innhentet via et spørreskjema sendt ut i forbindelse med FRURIPRO- studien, og fra kvinnenes fødselsjournal (DIPS og CSAM PARTUS). Kvinner som fødte ved kvinneklinikken i Tromsø i 2011-2013 ble forespurt, 1491 (36.5%) av 4083 mulige deltok. Etter å ha ekskludert de som var gravide på nytt, planla å bli gravid eller ikke hadde behov for prevensjon etter forrige fødsel, ble 1190 kvinner inkludert i studien. Alle analyser ble utført i SPSS versjon 22.0 med Kvi-kvadrat test. Resultater 84% oppga bruk av prevensjon etter fødselen. Hormonspiral (28%), kondom (14%) og m-pille (8%) var de hyppigst brukte metodene. P-piller var primært brukt blant de yngre kvinnene. Permanente metoder som tubeligering og vasektomi hos partner forekom nærmest utelukkende blant eldre kvinner. Majoriteten av de som brukte hormonelle prevensjonsmetoder startet før eller ved 6 måneder etter fødsel. Blant de som ikke brukte prevensjon, var forekomsten høyest blant eldre kvinner med ett barn. Frafallsanalysene viste ingen forskjell i paritet, mens de som deltok i studien var noe eldre, hadde høyere utdanning og bodde oftere i parforhold, sammenlignet med de som ikke svarte eller svarte ”nei”. Konklusjon Høy forekomst av bruk av prevensjon etter fødselen, hvor gestagenholdige metoder er de hyppigst brukte etterfulgt av kondom.
|
|---|