| Summary: | I denne kvalitative masteroppgaven har vi sett på den teoretiske undervisningen som våre informanter, Kull 3, fikk gjennom den integrerte mastergraden i grunnskolelærerutdanningen. Empirien vår ble samlet inn gjennom å intervjue åtte lærerstudenter ved Universitetet i Tromsø –Norges Arktiske Universitet, –Campus Mellomveien. Disse åtte informantene var fordelt mellom klassetrinn 1.-7. og klassetrinn 5.-10. Empirien vår viser at studentene i bunn og grunn gleder seg til yrkesstart, men de oppfatter at de mangler kunnskap som de mener utdanningen burde gitt mer av. Disse kunnskapshullene innebærer pedagogikk, spesialpedagogikk, fagdidaktikk, administrative læreroppgaver og klasseledelse. På bakgrunn av manglene som våre informanter oppfatter at de har for lite kunnskap om har vi også valgt å se på lærerutdannerne, administrasjonen ved Campus Mellomveien og FoU i utdanningsløpet. Oppgaven vår starter med å se på hvordan innholdet i den gamle lærerutdanningen har vært bygd opp. Deretter går vi mer i dybden på hvordan den nye norske grunnskolelærerutdanningen har endret seg. Vi har drøftet funnene våre opp mot relevant nasjonal og internasjonal forskning, dette for å gå i dybden av problemstillingen vår. Vi har basert oss på utdanningsforskning, med hovedvekt på norsk lærerutdanning. Vi har benyttet oss av forskere og disse er gjennomgående i oppgaven vår: Karen Hammerness (2013), Afdal og Nerland (2014), Emstad (2016), Jakhelln, Bjørndal og Stølen (2016), Lindberg og Ramstedt (2017) og Lillejord og Børte (2017). Vi nevner også Finne, Mordal og Stene (2014) og Karlsen, Olufsen, Haugland og Thorvaldsen (2017). Vi nevner også flere, men ikke i like stort omfang. Det at det er kommet en ny lærerutdanning i grunnskolen, stiller helt nye krav til lærerrollen og til alle som utdanner lærerstudentene. Det er gjort lite forskning på den nye lærerutdanningen og vi håper at vår oppgave kan være med på å sette lys på hva studentenes oppfatninger rundet den nye grunnskolelærerutdanningen.
|
|---|