| Summary: | Denne mastergraden har faktadominans i samfunnsfag som tema. Faktadominans er enda ikke et velkjent begrep i samfunnsfagdidaktikken, så denne oppgavens ønske er å være med på å definere og videreutvikle begrepet slik at det kan få mer oppmerksomhet i den didaktiske forskningen. Begrepet i seg selv er forståelig, men hvilke bruksområder og betydning det har for samfunnsfag er ikke like tydelig. Hypotesen for studien har vært at det finnes en faktadominans i samfunnsfag. Denne skal prøves å bevises eller motbevises gjennom empirisk datamateriale, teori og tidligere forskning. Studiens hensikt er å vise hva faktadominans er, hvordan det kan utarte seg i samfunnsfagundervisning- og vurdering og hvilke faktorer som kan være med på å styrke eller svekke denne dominansen, om den i det hele tatt finnes. For å kunne belyse dette temaet er det blitt valgt en kvalitativ tilnærming. Dette for å kunne gå i dybden av temaet heller enn i bredden. Målet med denne oppgaven er ikke å generalisere funn til større enheter, men å gi en forståelse av hvilke metoder, begrunnelser og årsaker som ligger til grunn for en faktadominans, både i og utenfor læreres makt. Tre lærere på to ulike videregående skoler i Finnmark har blitt intervjuet, observert og gitt tilgang på ulike vurderingseksempler fra deres yrkeskarriere. Det teoretiske rammeverket baserer seg primært på de ulike faktorene knyttet opp til faktadominansen, derav lærebøker, læreplanens ulike deler, tidsknapphet samt læreres ulike undervisnings- og vurderingsmetoder. Teori og tidligere forskning, sammen med det empiriske materialet, forsøker å vise hvordan ulike faktorer kan være med på å styrke eller svekke en eventuell faktadominans. Oppgaven har dermed blant annet en hermeneutisk og hypotetisk-deduktiv tilnærming, for å vise at det er nødvendig å se begrepet faktadominans som en helhet sammen med mange andre elementer som kan støtte opp eller motbevise den opprinnelige hovedhypotesen.
|
|---|