En gjennomgang av Salten-pasienter med ST-elevasjonsinfarkt i perioden 2005-2006

Bakgrunn: Akutt ST-elevasjons infarkt er en livstruende tilstand som krever rask behandling. Mange forskningsmiljøer har jobbet med problemstillingen trombolyse eller PCI som revaskulariseringsstrategi. Akutt PCI er under like tidsforhold å foretrekke fremfor trombolyse. Nord-Norges geografi medføre...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Lien, Marie Renée, Torstensen, Renate
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2007
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/1300
Description
Summary:Bakgrunn: Akutt ST-elevasjons infarkt er en livstruende tilstand som krever rask behandling. Mange forskningsmiljøer har jobbet med problemstillingen trombolyse eller PCI som revaskulariseringsstrategi. Akutt PCI er under like tidsforhold å foretrekke fremfor trombolyse. Nord-Norges geografi medfører at en stor del av infarktpasientene ikke vil nå invasivt senter innen tidsvinduet for primær PCI. Vi ønsket derfor å analysere tidsforsinkelser i ulike deler av kjeden, og se på hvordan problemstillingen rundt trombolyse, PCI eller begge deler løses i Salten-området. Material/metode: Vi gjorde en retrospektiv studie hvor vi analyserte data fra hele behandlingskjeden fra start av symptomer til prehospital eller intrahospital trombolyse hos alle Salten-pasienter med ST-elevasjonsinfarkt i perioden 2005-2006. Vi innhentet data vedrørende: Demografi, EKG forandringer, tidsaspekter (tid for symptomdebut, ankomst sykehus, tid for pre- eller intrahospital trombolyse). Videre kartla vi årsak til overflytning UNN. Resultater: Kvinnene utgjorde 27 % og var i snitt 7 år eldre enn mennene. I alt 70 av til sammen 100 pasienter fikk trombolyse, hvorav 31 % fikk det prehospitalt. Median tid fra symptomstart til prehospital trombolyse var 2t og 7min, mens median tid til intrahospital trombolyse var 3t og 10min. Median tid til trombolyse etter ankomst sykehus var 30 min. De vanligste årsaker for overflytting til invasivt senter var rutinemessig PCI i forløpet av vellykket trombolyse (40 %), primær PCI (30 %) og rescue-PCI (27 %). Konklusjon: Våre funn viser at pasienter med ST elevasjons infarkt i Salten-regionen får rask reperfusjonsbehandling med trombolyse før de overføres for angiografi og PCI i Tromsø. Internasjonale retningslinjer kan vanskelig overføres til nordnorske forhold, grunnet store transportavstander og klimatiske forhold. Data fra vår undersøkelse samsvarer med tall fra liknende undersøkelser, men viser også at det enda er tid å vinne på å koordinere akuttbehandling ved ST-elevasjonsinfarkt bedre.