Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning?
De siste 20 årene har det vært en tydelig endring av skolepolitikken inspirert av en nyliberal politikk. Rundt 1990 ble målstyring det nye styringsprinsippet i hele offentlig sektor (Bjordal, 2016 s.1). Målstyring ble ikke innført i skolen på det tidspunktet, det tok noe lengre tid. I 2004 ble de na...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
UiT Norges arktiske universitet
2017
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/12779 |
id |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/12779 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/12779 2023-05-15T18:34:54+02:00 Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? Theodorsen, Grete 2017-05-15 https://hdl.handle.net/10037/12779 nob nob UiT Norges arktiske universitet UiT The Arctic University of Norway https://hdl.handle.net/10037/12779 openAccess Copyright 2017 The Author(s) Pedagogikk VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 VDP::Social science: 200::Education: 280 PED-3900 Master thesis Mastergradsoppgave 2017 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:55:56Z De siste 20 årene har det vært en tydelig endring av skolepolitikken inspirert av en nyliberal politikk. Rundt 1990 ble målstyring det nye styringsprinsippet i hele offentlig sektor (Bjordal, 2016 s.1). Målstyring ble ikke innført i skolen på det tidspunktet, det tok noe lengre tid. I 2004 ble de nasjonale prøvene innført i norsk skole. I etterkant trådte den nye læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) i kraft. Det er første gang i norsk skolehistorien at vi har en læreplan der kompetansemål er det styrende prinsipp. Siden 2002 har Norge deltatt i flere internasjonale undersøkelser som for eksempel PISA og TIMMS. Kvalitet i skolen debatteres ofte og et markedsorientert språk har fått hegemoni i diskursen om skolens kvalitet. Skolene måles og vurderes og det som oftest legges til grunn er kvantitative målbare resultater. Samtidig har den norske skole et bredt samfunnsmandat som kommer til uttrykk i opplæringslovens §1-1. Hvordan det brede samfunnsmandatet som skal ivareta danningsoppdraget blir ivaretatt i en mer prestasjonsorientert skole, har vært mindre debattert. Målet med denne studien har vært å undersøke hvilke endringer erfarne lærere på trinn 1.-4. har opplevd på sin skole de siste 15 årene. Og hvordan endringene kan forstås i ulike perspektiv på danning. Som teorigrunnlag har jeg valgt å benytte danningsteori av Wolfgang Klafki og Jon Hellesnes. For å gjennomføre studien, brukte jeg en kvalitativ tilnærming med semi-strukturert intervju som metode. Jeg har intervjuet syv erfarne lærere på tre ulike skoler i Tromsø. Oppsummert viser undersøkelsen at lærerne har opplevd til dels store endringer ved sin skole de siste 15 årene. Det kan tyde på at oppnåelse av kompetansemålene, elevenes kunnskapstilegnelse og testresultater og målinger kan være i ferd med å bli dominerende og at det brede samfunnsmandatet havner i skyggen. Master Thesis Tromsø University of Tromsø: Munin Open Research Archive Tromsø |
institution |
Open Polar |
collection |
University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
op_collection_id |
ftunivtroemsoe |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
Pedagogikk VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 VDP::Social science: 200::Education: 280 PED-3900 |
spellingShingle |
Pedagogikk VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 VDP::Social science: 200::Education: 280 PED-3900 Theodorsen, Grete Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
topic_facet |
Pedagogikk VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 VDP::Social science: 200::Education: 280 PED-3900 |
description |
De siste 20 årene har det vært en tydelig endring av skolepolitikken inspirert av en nyliberal politikk. Rundt 1990 ble målstyring det nye styringsprinsippet i hele offentlig sektor (Bjordal, 2016 s.1). Målstyring ble ikke innført i skolen på det tidspunktet, det tok noe lengre tid. I 2004 ble de nasjonale prøvene innført i norsk skole. I etterkant trådte den nye læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) i kraft. Det er første gang i norsk skolehistorien at vi har en læreplan der kompetansemål er det styrende prinsipp. Siden 2002 har Norge deltatt i flere internasjonale undersøkelser som for eksempel PISA og TIMMS. Kvalitet i skolen debatteres ofte og et markedsorientert språk har fått hegemoni i diskursen om skolens kvalitet. Skolene måles og vurderes og det som oftest legges til grunn er kvantitative målbare resultater. Samtidig har den norske skole et bredt samfunnsmandat som kommer til uttrykk i opplæringslovens §1-1. Hvordan det brede samfunnsmandatet som skal ivareta danningsoppdraget blir ivaretatt i en mer prestasjonsorientert skole, har vært mindre debattert. Målet med denne studien har vært å undersøke hvilke endringer erfarne lærere på trinn 1.-4. har opplevd på sin skole de siste 15 årene. Og hvordan endringene kan forstås i ulike perspektiv på danning. Som teorigrunnlag har jeg valgt å benytte danningsteori av Wolfgang Klafki og Jon Hellesnes. For å gjennomføre studien, brukte jeg en kvalitativ tilnærming med semi-strukturert intervju som metode. Jeg har intervjuet syv erfarne lærere på tre ulike skoler i Tromsø. Oppsummert viser undersøkelsen at lærerne har opplevd til dels store endringer ved sin skole de siste 15 årene. Det kan tyde på at oppnåelse av kompetansemålene, elevenes kunnskapstilegnelse og testresultater og målinger kan være i ferd med å bli dominerende og at det brede samfunnsmandatet havner i skyggen. |
format |
Master Thesis |
author |
Theodorsen, Grete |
author_facet |
Theodorsen, Grete |
author_sort |
Theodorsen, Grete |
title |
Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
title_short |
Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
title_full |
Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
title_fullStr |
Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
title_full_unstemmed |
Hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
title_sort |
hvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning? |
publisher |
UiT Norges arktiske universitet |
publishDate |
2017 |
url |
https://hdl.handle.net/10037/12779 |
geographic |
Tromsø |
geographic_facet |
Tromsø |
genre |
Tromsø |
genre_facet |
Tromsø |
op_relation |
https://hdl.handle.net/10037/12779 |
op_rights |
openAccess Copyright 2017 The Author(s) |
_version_ |
1766219879715700736 |