Bohemian graduates og arbeidsmarkedet. En kvalitativ studie av forlagsbransjen i Norge

I England er begrepet kreativitet blitt et politisk verktøy. Det kan se ut som det også i Norge er ført en politikk de siste årene som forfekter et syn om at kreative yrker bidrar til selvrealisering og økonomisk vekst. Flere høyskoler og universiteter slik som BI (Norwegian Business School), Wester...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Fløyli, Terje
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2017
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/11985
Description
Summary:I England er begrepet kreativitet blitt et politisk verktøy. Det kan se ut som det også i Norge er ført en politikk de siste årene som forfekter et syn om at kreative yrker bidrar til selvrealisering og økonomisk vekst. Flere høyskoler og universiteter slik som BI (Norwegian Business School), Westerdals (Oslo School of Arts, Communication and Technology) og Handelshøgskolen (Norges arktiske universitet) uteksaminerer studenter med høyere utdanning der en stor andel kreative fag inngår i studiet. Denne typen studenter kalles gjerne for Bohemian graduates i den engelske faglitteraturen. Men det ser ut til å være et misforhold mellom forventningene hos Bohemian graduates til å få arbeid etter endt utdanning og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Bohemians møter ofte usikre karrieremuligheter med ymse jobbtilbud der lønnen generelt er lav. Abreu m.fl. (2010) har tatt i bruk longitudinale data samlet inn av Higher Education Statistical Agency (HESA) i England for å finne ut mer om hvordan karrieremulighetene til Bohemian graduates utvikler seg over tid. Funnene deres antyder at det er en vedvarende forskjell mellom Bohemian og non-Bohemians både når det gjelder lønn og yrkesstatus. Denne studien søker å finne ut mer om hvorfor det er slik ved å gjøre en kvalitativ case-studie på forlagsbransjen i Norge. Teoretiske perspektiver om blant annet arbeidsmarkedet, kreativitet i organisasjoner og Bourdieus ’logics of practice’ er tatt i bruk for å gi innsikt i fenomenet. Funnene som fremkommer indikerer at kreative egenskaper i seg selv ikke oppfattes som utslagsgivende for arbeidsgiver. Utdanning og bakgrunn må være relevant i forhold til arbeidsoppgavene den ansatte skal utføre. Det kan også se ut som arbeidsgiver bruker ’the artistic logic of practise’ på en instrumentell måte for å legitimere bruken av ’the economic logic of practise’ ovenfor arbeidstaker.