| Summary: | Bakgrunn for oppgaven: Barselkvinnen opplever forandringer, både fysisk, psykisk og i livssituasjonen i tida etter fødsel. Måten kvinnen takler disse forandringene på avhenger av hennes psykiske helse, samt støtten hun opplever i sin rolle som mor. Helsesøstre møter mødrene tidlig i barseltida, og har dermed mulighet til å være en støtte for mor, samt hjelpe henne til å orientere seg mot ressursene i seg selv og omgivelsene. Mange ting spiller inn på hvordan mor føler seg i tiden etter fødsel, men det viktige er at mor føler at det kan snakkes om. Det handler om å ha et helsefremmende syn på barseltiden og gi informasjon og veiledning på at det er normalt å kjenne på vanskelige følelser i tida etter fødsel, uten at man skal sykeliggjøre henne. Problemstilling: Hvordan kan helsesøstre ivareta mors psykiske helse i barseltiden? Teori: Den teoretiske rammen i studien bygger på helsefremming, salutogenese og empowerment. Metode: For å svare best mulig på problemstillinga i studien har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign med semi- strukturerte intervju av seks helsesøstre fra tre ulike kommuner i Nordland fylke. Analysen er gjennomført gjennom systematisk tekstkondensering, en analysemetode av Malterud (2011). Resultat: Datamaterialet viser at ivaretakelse av barselkvinnen foregår på flere plan. En god relasjon til mor ble ansett som grunnleggende for å komme i posisjon til å veilede og støtte barselkvinnene. Informantene var opptatt av å gjøre ei kartlegging av mødrenes situasjon, samt sikre riktig og tilstrekkelig informasjon for å unngå at deres utfordringer blir bagatellisert eller normalisert. De savnet tydeligere rammer og retningslinjer over hva man bør ta opp i tilknytning til mors psykiske helse. Dette var uavhengig av om informantene brukte kartleggingsverktøyet EPDS (Edinburgh postnatal depression scale) eller ikke. Helsesøstrene beskrev et godt samarbeid med jordmødrene, men ønsket en større åpenhet. Konklusjon: Helsesøstre har et ønske om å ivareta mødre som nylig har født så godt som det lar seg gjøre innenfor tidsrammen et hjemmebesøk har. Samarbeidet mellom helsesøstre bør bli mer åpent, slik at mødrene opplever en mer sammenhengende barselomsorg. Dette vil være spesielt viktig i tida fremover ettersom både jordmor og helsesøster skal gjennomføre hjemmebesøk. Det er behov for å løfte opp samtalen om mors psykiske helse for å se på hva helsesøstre opplever som utfordrende.
|
|---|