| Summary: | Bakgrunn: Skulderdystoci er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå ved fødsel når barnets skulder blir sittende fast ved symfysen eller promontoriet. Både barnet og moren kan pådra seg alvorlige komplikasjoner. Det er en rekke risikofaktorer forbundet med skulderdystoci. Metode: Retrospektiv studie av skulderdystoci ved Kvinneklinikken (KK), Universitessykehuset Nord-Norge (UNN) i perioden 01.01.04-31.12.14. Journalsystemet DIPS og fødejournalprogrammet Partus er brukt for å hente informasjon ut fra kvinnenes journaler. Risikofaktorer, behandling og komplikasjoner er registrert i alle tilfellene. Resultater: Totalt 68 av 149 tilfeller ble inkludert. Tjueto av fødslene var indusert, og 17 av fødslene var operativ vaginale fødsler. Gjennomsnittlig utdrivningsfase var 70 minutter. Syv av kvinnene hadde diabetes før svangerskapet eller fikk svangerskapsdiabetes. Gjennomsnittlig BMI hos moren var 25,7. Gjennomsnittlig fødselsvekt var 4232 gram, og 69,2% veide over 4000 gram. Åtte barn fikk humerus- eller klavikulafraktur. Fem barn fikk plexus brachialis skade. Antall barn som hadde apgarpoeng >7 etter 1, 5 og 10 minutter var henholdsvis 19, 44 og 56. Et barn hadde navlearterie-pH < 7. Syv av kvinnene fikk perinealruptur grad 3-4, og 21 kvinner fikk en postpartumblødning (>500ml). Det ble i gjennomsnitt brukt 2,0 tilleggsmanøvre for å forløse skulderen til barnet. Konklusjon: Den viktigste risikofaktoren for skulderdystoci er fødselsvekt, og risikoen for skulderdystoci øker med økende fødselsvekt. Induksjon av fødselen og operativ vaginal forløsning er også forbundet med økt risiko for skulderdystoci. Alvorligheten av skulderdystocien og risikoen for at barnet pådrar seg skade henger sammen med høy fødselsvekt, induksjon, lang utdrivningsfase og operativ vaginal forløsning. Uthenting av barnets arm er assosiert med humerusfraktur. Risikoen for postpartumblødning er økt hos kvinner der fødselen kompliseres med skulderdystoci.
|
|---|