Røye som langtidsvert og smittereservoar for Gyrodactylus salaris i Skibotnelva i Troms

• Main Authors: Kristoffersen, Roar, Rikardsen, Audun, Winger, Anja, Adolfsen, Pål, Knudsen, Rune
• Format: Report
• Language: Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2005
• Subjects: VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Parasittologi: 484; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Parasitology: 484; Arctic; Norway; Skibotnelva; Øvre; Arctic charr; Northern Norway; Røye; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/11487

Skibotnelva i Troms var lenge det eneste vassdraget i våre to nordligste fylker med infeksjon av fiskeparasitten Gyrodactylus salaris. Parasitten ble første gang påvist i 1979, og to rotenonbehandlinger i den lakseførende delen (i 1988 og 1995) har vært mislykkede. Di-rektoratet for naturforvaltning vurderer bygging av langtidssperre som et av flere aktuelle utryddingstiltak i Skibotnelva. Imidlertid er det knyttet usikkerhet til røyas rolle som mulig langtidsvert, og i så tilfelle potensiell forekomst av parasitten ovenfor vandringshinder for anadrom laksefisk. På bakgrunn av dette ble det høsten 2004 gjort kvantitative registreringer av forekomsten av G. salaris innen fiskesamfunnet i vassdraget, og prosjektet hadde følgende tre delmål: i) undersøke infeksjonen av G. salaris hos ungfisk av laks, ørret og røye i tillegg til sjørøye i lakseførende strekning, ii) undersøke om de stasjonære bestandene av røye, ørret og lake ovenfor vandringshinderet er bærere av G. salaris, og iii) undersøke infeksjonen av G. salaris hos laks, røye og ørret over flere år for å belyse deres rolle som langtidsvert for parasitten. Resultatene fra elektrofisket i 2004 i den nedre lakseførende strekningen viste at de to fangede lakseparene hadde de klart høyeste intensitetene av G. salaris (hhv. 4892 og 4804 stk.), og den lave fangsten tyder på en kollaps i bestanden etter at parasitten igjen ble påvist i vassdraget i 1998. Til sammenligning var 48 % av ung røye infisert med en gjennomsnittlig intensitet på ca. 11 parasitter/infisert fisk, mens 14 % av ørretparten var infisert med en gjennomsnittlig intensitet på 1,4 parasitter/infisert fisk. Verken hos røye eller ørret var det noen klare endringer i infeksjonen med økende størrelse. I materialet av gamfanget sjørøye (40 — 50 cm) var 10 av 15 individer (67 %) infisert med G. salaris, og et minimumsestimat av gjennomsnittlig intensitet hos disse var 7 parasitter/infisert fisk (omfatter kun tellinger på hode og finner). Ingen av de undersøkte røyene og ørretene fra den øvre delen ovenfor ...