| Summary: | Hva skjer med en hybridorganisasjon i krysningspunktet mellom forretning og forening, når den gjør omfattende, organisatoriske endringer med det formål å gi større kontroll og påvirkningskraft til medlemmene? Dette er utgangspunktet for denne masteroppgaven i sosiologi, våren 2017. Oppgaven tar for seg prosessen hvor Studentsamfunnet i Tromsø og Studenthuset Driv ble til Studentsamfunnet Driv, samtidig som den kommersielle driften på studenthuset ble skilt ut til en egen organisasjon. Sentralt for oppgaven er forholdet mellom den kommersielle driften til studenthuset, og den mer ideelle driften til Studentsamfunnet Driv, og hvordan den ideelle siden forsøkte å ta større kontroll over organisasjon og økonomi, ved å radikalt endre organisasjonene. Analysen baserer seg på intervjuer med fem informanter fra de gamle og de nye organisasjonene, og gir et beskrivende bilde av medlemmenes oppfatning av organisasjonen sin før, under og etter endringsprosessen. Det teoretiske fundamentet for oppgaven er begreper og modeller knyttet til makt og maktbaser, kommunikasjon, motstand mot endring og samarbeidet mellom kommersielle og ideelle interesser. Oppgaven undersøker om Studentsamfunnet Driv lykkes med å realisere sine intensjoner. Studien viser at de - med utgangspunkt i de tre endringsmålene knyttet til makt, kommunikasjon, og forholdet mellom kommersielt/ideelt - har kommet frem til et relativt positivt resultat. Det viser seg at det å skille forretning fra forening har hatt en positiv innvirkning på medlemmenes opplevelse av kontroll over organisasjonen, og har gitt dem større muligheter til å flytte fokus over på den ideelle siden. Denne relativt optimistiske konklusjonen gir ikke støtte til mye av den generelle pessimismen, med henblikk på både mulighetene for, og innholdet i endringsprosesser, som finnes i innenfor organisasjonssosiologi og organisasjonsteori.
|
|---|