Konservativ behandling av pasienter med analinkontinens og dobbelinkontinens. Resultater fra Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved UNN

Publiseringsvalg endres fra "Aldri" til "Senere" med publisering sommer 2017, etter ønske fra kandidaten. 2016-09-19 MA Analinkontinens (AI) er en relativt vanlig tilstand som rammer rundt 8% av befolkningen. Opp til 40% har ledsagende urininkontinens (UI). Kombinert AI og UI omt...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Medlie, Mia Cecilie
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2016
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/11233
Description
Summary:Publiseringsvalg endres fra "Aldri" til "Senere" med publisering sommer 2017, etter ønske fra kandidaten. 2016-09-19 MA Analinkontinens (AI) er en relativt vanlig tilstand som rammer rundt 8% av befolkningen. Opp til 40% har ledsagende urininkontinens (UI). Kombinert AI og UI omtales ofte som dobbelinkontinens (DI) Tilstandene gir redusert livskvalitet og begrensninger i livsstil hos de som rammes. Førstelinjebehandling er en konservativ tilnærming, kirurgi tilbys hovedsakelig til pasienter hvor dette ikke lykkes. Formålet med oppgaven var å undersøke respons på konservativ behandling hos pasienter med isolert AI og DI behandlet ved Konservativ inkontinenspoliklinikken (KIP), Universitetssykehuset Nord-Norge. 77 ferdigbehandlede pasienter med AI (gruppe 1) og DI (gruppe 2) ved KIP fra perioden 2009-2014, ble inkludert i oppgaven. Reduksjon i totalscore fra baseline til etterkontroll på St. Marks og ICIQ-UI-SF ble brukt for å vurdere effekt av behandling på AI og UI. Konservative tiltak for behandling av AI for hele materialet (n=77), ga gjennomsnittlig en reduksjon i St. Marks score på 4.8 (95% KI 3.63-5.99 p<0.001), fra baseline St. Marks score på 12.3 (SD=4.84) til St. Marks score 7.5 (SD=6.28) ved etterkontroll. Gruppe 1 (n=47) hadde en reduksjon i St. Marks score på 5.1 poeng (95% KI 3.61-6.60, p<0.001), fra 11.9 (SD=4.9) til 6.8 (SD=6.2). Totalscore for gruppe 2 (n=30) var ved baseline 12.9 (SD=4.7) og etterkontroll 8.6 (SD=6.3), som ga en gjennomsnittlig reduksjon på 4.3 (95% KI 2.30-6.36 p<0.001). Gruppe 2 hadde en gjennomsnittlig totalscore ICIQ-UI-SF på 11.2 (SD=3.6) ved første scoring. Ved siste scoring var den redusert til 9.7 (SD=4.5), altså med 1.5 (95%KI 0.14-2.92 p=0.032). Resultatene fra oppgaven viser at konservativ behandling av AI i regi av sykepleier og/eller fysioterapeut hadde effekt for pasienter med AI og DI. Behandlingen hadde en liten effekt på UI hos pasienter med DI.