Kystsoneplanlegging som lokalpolitikk. En studie av beslutningsprosessen knyttet til nye oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune

Denne masteroppgaven er en studie av konflikten som oppstod rundt nye oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune. Oppgaven fokuserer på perioden fra Karlsøy kommune begynte arbeidet med revisjonen av sin egen kommuneplan, til saken ble avsluttet med et vedtak i 2016. Oppgaven ser nærmere på beslutningsp...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Øfsti, Martin Buan
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2017
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/11228
Description
Summary:Denne masteroppgaven er en studie av konflikten som oppstod rundt nye oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune. Oppgaven fokuserer på perioden fra Karlsøy kommune begynte arbeidet med revisjonen av sin egen kommuneplan, til saken ble avsluttet med et vedtak i 2016. Oppgaven ser nærmere på beslutningsprosessene som førte til vedtaket i lys av tre ulike beslutningsteoretiske modeller. Formålet med denne drøftingen er å få fram hvilken av de tre modellene som best fanger opp hovedtrekkene i beslutningsprosessen, og således bidrar til å avdekke de forhold og faktorer som ble avgjørende for utfallet. Hendelsene i prosessen belyses gjennom intervjuer av sentrale aktører i saken, samt gjennom bruk av offentlige dokumenter, sakspapirer og oppslag i media. Det blir altså brukt en todelt metodisk tilnærming der intervju og dokumentanalyse kombineres. Sentralt i oppgaven står også drøftingen av beslutningsprosessens demokratiske kvalitet. Det legges her til grunn et syn der samfunnsplanlegging ses på som en viktig del av kommunens rolle som lokaldemokratisk arena. Det vil derfor være interessant å se hvordan kommunen har oppfylt sin rolle i lys av de tre demokratiske verdiene: autonomi/frihet, deltakelse og effektivitet. Resultatet av drøftingen av de hendelsene som framkom gjennom empirien viser at alle de tre teoretiske modellene kan forklare ulike aspekter av beslutningsprosessen, men at modellen hvor beslutningsprosesser blir sett på som interessehevding og forhandlinger best forklarer utfallet i saken. I drøftingen av prosessens demokratiske verdi konkluderes det med at man formelt hadde sikret flere medvirkningsmuligheter, men det stilles spørsmålstegn ved om disse i realiteten fungerte på en tilfredsstillende måte.