| Summary: | Det har vist seg å være en økende grad av fusjoner i offentlig sektor, noe Høgskolen i Harstad fikk erfare i 2016, da de ble fusjonert med Universitetet i Tromsø. Dette har berørt organisasjonsstrukturen og ansatte ved Handelshøgskolen i både Tromsø og Harstad. Fusjoner har likevel blitt kritisert for å ikke fungere slik man ønsker, og det stilles spørsmålstegn til hvorvidt fusjoner er lønnsomt. Dette skaper økt interesse for fusjoner i utdanningssektoren. Studien har til formål å studere oppstartsprosessen av fusjonen mellom Tromsø og Harstad, ved å se på hvordan styringssystemer utformes og brukes som hjelpemiddel. Problemstillingen «Hvordan brukes styringssystemer i oppstartsprosessen av en fusjon?», er undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie av Handelshøgskolen ved UIT, Norges arktiske universitet. Empirien indikerer en mulig påvirkning av geografisk distanse til toppledelsen, da dette synes å påvirke hvor tett enhetene styres. Spesielt i oppstartsprosessen av fusjonen opplevde Harstad at de ble absorbert inn i Tromsø sine systemer, med høyt fokus på standardisering. Det påpekes at styringssystemer fungerte som formaliserte rammer, men at god kommunikasjon var en viktig faktor for å både forstå styringssystemene, samt sikre læring mellom ansatte. Mangel på fysiske møter har likevel ført til at Harstad følte at styringen har vært mer preget av kontroll og overvåking enn Tromsø. Det argumenteres for at mer tillit og delegering kunne effektivisert arbeidet, spesielt i oppstartsprosessen av fusjonen. Således etterlyste informantene i Harstad mer involvering og deltakelse i selve oppstartsprosessen, som kunne vært gjort ved økt fokus på interaktive kontrollmekanismer. Nøkkelord: Fusjon, styringssystem, utdanningssektor, kommunikasjon, universitet, høgskole.
|
|---|