| Summary: | Oppgaven er utformet som en rekke mer eller mindre frittstående kapitler, hvor jeg nærmer meg temaet reindriftssamisk landskapsbruk og landskapsforståelse fra forskjellige innfallsvinkler. Annet kapittel er en teoretisk tilnærming til reindriftslandskapet. Jeg ser på reindriftslandskap som en materiell helhet som forbinder og har forbundet mennesker og rein, en helhet som også rommer sporene etter tidligere reindrift. Jeg tar for meg reindriftssamiske begreper om tid og rom og argumenterer for at reinen og reinbeitelandet primært bør forstås som sosiale fenomener. Med dette mener jeg noe som inngår i reindriftssamiske praksiser og erkjennelsesprosesser og danner grunnlag for reindriftssamisk identitet. Herfra går jeg i tredje kapittel over til en kritikk av samfunnsvitenskapelige framstillinger av reindrifta som fangstsamfunnets motsetning. Jeg ser på det teoretiske og empiriske grunnlaget for bruddtenkningen i forhold til fangst- og reindriftssamfunn og påpeker med utgangspunkt i Rounala- og Tornesamene historiske og kulturelle sammenhenger. Jeg forsøker også dekonstruere den stereotype asosiale reindriftsrasjonaliteten, som har blitt lagt til grunn for teorier rundt reindriftssamisk landskapsbruk. I fjerde kapittel gir jeg en introduksjon til den fjell-/reindriftssamiske siidaen. Jeg tar kort for meg eiendomsforhold, kjønnsrelasjoner og reindriftssamiske autoritetsposisjoner. Med siidaen som referanseramme analyserer jeg i femte kapittel det hellige landskapet: siidaens offerplasser og hellige fjell. Jeg prøver å gjøre meg noen begreper om hva sieidi og hellige fjell er og har betydd for menns og kvin-ners forhold til og ferdsel i landskapet. I det sjette og siste kapitlet tar jeg for meg et konkret reindriftslandskap: sommerlandet Stuoranjárga. Jeg ser på reinens bruk av området og på siidaene og sporene de har etterlatt seg, fysisk og i folks minner.
|
|---|