| Summary: | Hovedmålsetningen med oppgaven er å se på synsfeltanalyse som metode i forbindelse med arkeologisk materiale. Først fastlegges et teoretisk utgangspunkt for anvendelsen av metoden både i forhold til hva et landskap er eller kan være og i forhold til hvordan synsfeltanalysen formes av våre målsetninger og det materialet vi ønsker å benytte. Her fokuseres på hypertekst som en metafor både for landskap og for vitensproduksjon. Videre tar oppgaven opp GIS som verktøy og viser hvordan verktøyet setter grenser vi må følge, og hvordan de mål vi setter oss for en analyse også begrenses av verktøyets rigide regler og grenser. Deretter demonstreres hvordan en synsfeltanalyse utformet med hypertekstuelle landskap som basis vil kunne gjennomføres, og erfaringer med metoden drøftes. Området som er valgt ut er den sørligste delen av Kvaløya, og materialet som blir benyttet er gravrøyser tradisjonelt datert til jernalder, samt yngre steinalders boplasser. En analyse i liten skala er valgt som eksempel for å forsøke å vise hvordan GIS generelt og synsfeltanalyser spesielt utgjør et spennende, givende og kanskje også farlig redskap i en arkeologisk forskningssammenheng. GIS utgjør ikke noe enhetlig verktøy - det kan heller sees på som en samling differensierte redskap. Nettopp differensieringen i ulike redskap gjør at GIS kan være et vanskelig verktøy å få et grep om, og nettopp i dette ligger en del farlige elementet: en bruk av avanserte analyseredskaper uten et visst grep om hvordan disse fungerer og kan knyttes sammen med vårt teoretiske rammeverk kan potensielt legge en ellers interessant analyse død.
|
|---|