| Summary: | Paper 1 of this thesis is not available in Munin. Paper 1: Wara, T.: «Kvinner og klær. En fenomenologisk analyse av hvordan russiske kvinner «kler seg» for å passe inn på et nordnorsk sted». Available in Sosiologisk tidsskrift 2016, 24(2):101-122. Sammendrag Avhandlingen studerer russiske kvinner som har bosatt seg i Finnmark, og har fokus på deres kjønnede fortellinger om hverdagsliv og tilknytning i nord. Avhandlingen bygger på feltarbeid i en by i Finnmark i perioden 2012-2015, og inneholder tre artikler som på ulike måter tar oss inn i russiske kvinners fortellinger om deres feminine prosjekter i Nord-Norge. Avhandlingen undersøker videre hvordan effektene av de negative mediefortellingene i Nord-Norge på slutten av 1990-tallet, sammen med informantenes erfaringer fra barndom og voksenliv i Sovjet, og senere Russland, får betydning for russiske kvinnelige migranters kjønnete (re)orienteringspraksiser og tilknytningsprosjekter i Finnmark. Hovedproblemstillingen undersøker hvordan russiske kvinnelige migranters (re)orienteringspraksiser tar form i skjæringspunktet mellom deres barndom (i Russland) og deres nåværende hverdagsliv (i Norge)? Med begrepet (re)orienteringspraksiser søker jeg å gripe hvordan informantene orienterer seg rundt det norske, og hva de artikulerer som særlig utfordrende i sine bestrebelser for å skape tilknytning på sitt nye bosted. Dette utdypes på ulike måter i avhandlingens tre artikler relatert til henholdsvis klesspraksiser, poetiske fortellinger om natur og naturbruk, samt fortellinger om soppraksiser. Avhandlingen tar i bruk Merleau-Pontys fenomenologiske tenkning om den mobile og levende kroppen i kombinasjon med en interseksjonell tilnærming. Avhandlingen fokuserer på fortellinger om kvinnelige migrantkropper, både kropper som «skiller seg ut» som «markerte», og kropper som passerer som «nøytrale». I artikkel 1, nyanserer jeg hvordan klesspraksiser tolkes, benyttes og tilpasses til stedsrelaterte måter, og hvordan sosiale kategorier som feminitet, nasjonalitet, alder og migrasjonsstatus samvirker med både majoriserende og minoriserende praksisser. Artikkel 2, bidrar til å bedre forstå hvordan russisk feminitet etableres i møter med majoritetens kjønnsforståelser. Gjennom å trekke veksler på begrepet translokalitet (Anthias 2008) viser analysen i artikkel nummer 3 hvordan mine informanter posisjonerer seg som russiske kvinner i Finnmark gjennom fortellinger og praksiser relatert til sopp. Tilnærmingsmåten legger til rette for å utforske femininitet som en levd, relasjonell og situert erfaring gjennom å vise hvordan russiske migranters kroppsliggjorte måter å være i verden på blir utfordret når de flyttet til et nordnorsk sted preget av lokale «minoriserende» og «majoriserende» praksiser.
|
|---|