| Summary: | Longyearbyen er stedet der ingen skal fødes og ingen skal dø. Stedet er bygget opp som et familiesamfunn, men ikke som et livsløpssamfunn. Det er et samfunn med stor utskiftning av befolkningen, og alle fastboende i Longyearbyen er også tilknyttet en fastlandskommune. Longyearbyen er bygget opp rundt virksomhet, og alle som bor der må klare seg selv. En form for seleksjon ligger til grunn for at samfunnet skal fungere. Det er likevel slik at noen velger å bli boende lengre enn det som er gjennomsnittet. Da er også døden noe som er gitt. I denne oppgaven ser jeg på døden i Longyearbyen, et sted i dødens nærvær og fravær. Nærvær fordi døden ofte inntreffer, ofte plutselig og voldsom i form av ulykker. Fravær fordi de aller færreste blir gravlagt der. Det finnes lite som minner en på døden i det moderne Longyearbyen, fordi det aller meste som har med dødsfallet å gjøre foregår på fastlandet. Hva slags plass gir dette døden i Longyearbyen?
|
|---|