Bretilbaketrekningshistorie og landformer foran Steindalsbreen, Lyngen, Troms

Steindalen er lokalisert sør på Lyngenhalvøya, i Troms fylke. Steindalsbreen er en av de lettest tilgjengelige breer i området. Dette gjør breen til et yndet turmål, men det gjør det også lettere å studere en bre på nært hold. Undersøkelse av Steindalsbreen har foregått ved hjelp av feltturer til om...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Nilsen, Carina
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2016
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/10022
Description
Summary:Steindalen er lokalisert sør på Lyngenhalvøya, i Troms fylke. Steindalsbreen er en av de lettest tilgjengelige breer i området. Dette gjør breen til et yndet turmål, men det gjør det også lettere å studere en bre på nært hold. Undersøkelse av Steindalsbreen har foregått ved hjelp av feltturer til området, ved å studere foto og flybilder over området og ved å sammenstille data samlet over mange år, både av meg og av Geoff Corner. Disse data er brukt for å sammenstille tilbaketrekningshistorien for Steindalsbreen. Tilbaketrekningshastigheten har variert fra ~0 til 30 meter per år, men breen har også hatt et fremrykk. Siden den lille istid har breen trukket seg tilbake en distanse på 1230 meter, og siden 1953 har breen hatt en tilbakegang på omtrent 800 meter. Dataene er også brukt for å lage et geomorfologisk kart over området foran Steindalsbreen. Kartet inkluderer formelementer som randmorener, flutes, breelvsletter, slukrenner og dødisgroper. Elementene er videre brukt for å konkludere hvilke prosesser som har vært avgjørende i de ulike fasene av tilbaketrekningen. Breens form og utbredelse har gjennomgått stor forandring i løpet av studieperioden, og dagens breform minner mer om en botnbre enn en dalbre. I forhold til andre sammenlignbare breer er tilbaketrekningen av Steindalsbreen inne i en normal fase. Oppgaven viser videre at Steindalsbreen med stor sannsynlighet er borte innen utgangen av dette århundret. Det er videre to mulige alternativer for området. Området vil enten fylles med sedimenter avsatt av breen, eller en bresjø vil dannes i dets sted. Den avgjørende faktor er tilgjengelig mengde materiale under dagens bre og oppe i brefallet.