| Summary: | I 1940 beskrev kunsthistorikeren Harry Fett det han kalte “samenes kunst” som “et kapittel for sig i menneskehetens kunstmyte, en Finnmarksviddas egen levende kunst”. Han så denne kunsten i relasjon til “en større gruppe, nemlig de folkestammers kunst som lever langs Sibirs, Nord-Amerikas og Grønlands store vidder op mot Polhavet”. Han regnet samtidig denne “Finnmarksviddas egen levende kunst” som en del av Norges kunst, selv om kunsten i landet forøvrig som regel ikke ble satt i slike transnasjonale nordområde-relasjoner, men heller ble satt i relasjoner sørover som deler av en europeisk kunsthistorie. Hvordan står det Fett griper som et “kapittel for seg” i relasjon til øvrige “kapitler” i norsk kunsthistorie? Avhandlingen ser på fremstillinger av “samisk kunst” i norsk kunsthistorie med både diakrone og synkrone perspektiv, og forsøker gjennom dette også å si noe om implisitte og eksplisitte strukturer som preger fagtradisjonen i Norge. Sámi Art in Norwegian Art History: A Historiographical Study. In 1940, the art historian Harry Fett described what he called the “the art of the Sámi” as “a chapter of its own in the art myth of humanity”. He related this art to “that of a larger group, namely the art of the peoples living in Siberia; North-America and Greenland’s great plains up toward the Arctic Ocean”. He considered the “particular and vital art of the Finnmark Plateau” an important part of the national art history. In other contexts, however, most of the objects that were categorized as Norwegian art were not placed in the same transnational arctic relations, but were instead perceived as part of European art history and thus oriented southwards. How is the story of Sámi art related to the story of Norwegian art? This study looks at the representation of Sámi art within the larger structures of the history of the discipline in Norway, and by doing so it also tries to shed light on discourses and schemas that dominate the discipline, both today and in a historical perspective.
|
|---|