| Summary: | Master's thesis in Societal safety and risk management Debatten om en eventuell åpning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja preges i stor grad av risiko‐ og sårbarhetsdefinisjoner. Hva som er virkelighet og ikke defineres imidlertid ved hjelp av andre prosesser enn Stortingsmeldinger. Kampen om definisjonsmakten utspiller seg i vel så stor grad ved hjelp av retoriske virkemidler som vitenskapelige analyser. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er, på vitenskapelig grunnlag, definert i St.meld. nr.8 (2005‐2006) som sårbare – likevel kommer KonKraftrapport 6: Oljeog gassvirksomhet i Nord (2009) fram til at området ikke er sårbart. Denne oppgaven foretar en argumentasjonsanalyse for å vise hvordan rapporten lykkes med dette, og drøfter funnene opp mot aktuelle samfunnssikkerhetsteoretikere for å se på hva rapportens overtalelseskraft kan ha å si for beslutningsgrunnlaget i debatten. Oppgaven konkluderer med at rapporten har stor overtalelseskraft grunnet en effektiv bruk av retoriske virkemidler. Dette kan få følger for holdbarheten i en beslutning som fattes på grunnlag av rapporten dersom denne preges sterkt av rasjonalisering, og ikke rasjonalitet. Å skille mellom rasjonalisering og rasjonalitet er, imidlertid, ikke umiddelbart gjennomførbart for den gjengse leser. Om leser og rapport‐forfatterne ikke er seg bevisst asymmetrien i dette kommunikasjonsforholdet er rapportens overtalelseskraft problematisk.
|
|---|