| Summary: | Master's thesis in Risk management and societal safety Arktis er i dag utsatt for noen av de raskeste og mest ekstreme klimaendringene på jorda. Hvor store konsekvenser klimaendringene får avhenger av samfunnets og menneskets sårbarhet og tilpasning. Dette er en studie om diskursene rundt klimaendringer, sårbarhet og tilpasning hos urfolk i Arktis, et forskningsområde som fortsatt er i sin spede begynnelse. Studien analyserer forskere og urfolks meninger, og tilnærmingen som brukes er Iver B. Neumanns tolkning av diskursanalyse. I tillegg benyttes teori om sårbarhet og tilpasning. Studien viser at sårbarhet mot klimaendringer ikke utelukkende handler om klimaendringer. Urfolks sårbarhet mot klimaendringer handler også om globale og lokale miljøfaktorer og -prosesser. Dagens sårbarhet er videre et resultat av tidligere politiske beslutninger. Forskere og urfolk prøver å redusere sårbarhet ved å foreslå ulike tiltak for politiske beslutningstakere og/eller ved å bruke verdibetonte begrep og rammeverk. Forskere og urfolk framstår nærmest som aktivister når de rammer inn klimaendringer som noe som handler om etikk, menneskelig sikkerhet eller menneskerettigheter. Urfolk og urfolks kunnskap anerkjennes av forskerne i denne studien. Urfolk må inkluderes for at deres sårbarhet skal reduseres. Inkludering kan imidlertid også begrunnes etisk. Urfolk og forskere framstår i studien som ideologiske forkjempere i en klimakamp som de ønsker å bekjempe sammen. De ser på klimaendringene som noe som skjer nå, men klimaendringene gir få, om noen, fordeler for urfolk. Studien identifiserer kun én diskurs: ”Sammen i kampen for å redusere sårbarhet og bevare kultur”. Diskursen opererer i dag alene, og utfordres ikke av andre diskurser. Diskursen minner om en naturdiskurs. Sårbarhetstilnærmingen og inkludering av urfolk og urfolks kunnskap er inspirert av bl.a. utviklingsdiskursen.
|
|---|