Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område

Kommunene i det samiske området i Norge har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Den delen av Nord-Nor...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Vareide, Knut, Storm, Hanna Nyborg
Format: Report
Language:Bokmål
Published: Telemarksforsking 2011
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2439815
Description
Summary:Kommunene i det samiske området i Norge har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet. Den negative befolkningsutviklingen henger klart sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent. Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400. Utdanningsgraden i samiske kommuner varierer en god del. Karasjok og Kautokeino har en høy andel høyere utdannede, mens mange andre samiske kommuner har en liten andel av befolkningen med høyere utdanning. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Undersøkelsen er gjort på regionnivå, men det synes klart at næringslivet i de samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i ...