Identifying drivers of calving in Svalbard Reindeer

I sesongbaserte miljøer har viktigheten av å sammenfalle kalving med vårstart og plantevekstsesongens oppstart ført til at store planteetere kalver svært synkront. Tidspunkt for kalving påvirker kroppskondisjon og fremtidig reproduktivt potensiale hos både mor om avkom. Drektighetslengden kan i lite...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Skagseth, Olvar Hauso
Other Authors: Leif Egil Loe, Liv Monica Trondrud
Format: Master Thesis
Language:English
Published: Norwegian University of Life Sciences 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3148320
Description
Summary:I sesongbaserte miljøer har viktigheten av å sammenfalle kalving med vårstart og plantevekstsesongens oppstart ført til at store planteetere kalver svært synkront. Tidspunkt for kalving påvirker kroppskondisjon og fremtidig reproduktivt potensiale hos både mor om avkom. Drektighetslengden kan i liten grad endres, og parring foregår når det ikke foreligger informasjon om vårens forhold. Klimaendringer har medført tidligere vårstart. Dersom planteetere i nordlige strøk ikke klarer å endre kalvingstidpunkt i takt med tidligere vårstart, kan det oppstå et misforhold mellom næringsbehov og ressurstilgjengelighet. I denne oppgaven ønsket jeg å undersøke tidspunktet for kalving hos Svalbardrein, en art som utviser svært synkron kalving og som befinner seg i en «hot-spot» for klimaendringer. Jeg brukte data fra GPS-merkede simler i årene 2009-2022 for å indentifisere faktorer og trender på kalvingstidspunkt og synkronitet. I tillegg brukte jeg median kalvingsdato fra årene 1979-1981 og 1996-1998 for å avdekke eventuelle trender i et lengre tidsrom. Jeg predikerte at tidligere vårstart ville føre til tidligere kalving, og at lengre plantevekstsesong ville føre til mindre synkron kalving. På individnivå predikerte jeg at å ikke ha reprodusert året før, høyrer kroppsvekt, optimal alder og gunstige høst, vinter- og vårforhold ville føre til tidligere kalving. Bruk av median kalvingsdato avdekket ingen trend for kalvingstidspunkt mellom 1979 og 2022. Ved bruk av individuelle kalvingsdatoer mellom 2009-2022 ble det funnet en trend mot senere kalving. Årlig inntraff kalving 0.31 dager senere, og forårsaket en 4 dagers forsinket kalving i perioden. Det var ingen trend for endret synkronitet, som viste seg å være drevet av innenårsvariasjon i mødres kroppsvekt og tidspunkt for vårstart foregående år. Mors kroppsvekt på senvinteren var enste faktor som påvirket individuelt tidspunkt for kalving (-0.37 dager/kg). Denne effekten skyldtes i like stor grad mellomårvariasjon i gjennomsnittlig kroppsvekt og individuell ...