| Summary: | Økologisk restaurering handler om å gjenopprette økosystemer som på ulike måter har blitt forringet eller ødelagt. I skogene i Europa har særlig planting av gran i løvskoger en stor påvirkning på skogøkosystemene. I Norge har vi en særlig stor variasjon av boreale løvskoger, inkludert noen særlig verdifulle typer, og dette medfører et ekstra ansvar. I Junkerdalsura naturreservat nord for Saltfjellet i Nordland finnes store mengder rike fjellbjørkeskogutforminger. En trussel mot disse stedegne bjørkeskogene er spredningen av gran picea abies, som ble plantet i deler av reservatet mellom 1920- og 1960-tallet. Restaureringstiltak ble derfor igangsatt for å gjenopprette den stedegne fjellbjørkeskogen med tilhørende vegetasjon. Hogst med uttak av tømmer ble gjennomført i to granplantefelt i 2018 og 2019, og i 2021 ble et granplantefelt veteranisert, som innebærer en svekking av trærne som fremskynder en aldringsprosess og død. I 2022 undersøkte jeg effekten av disse tiltakene på vegetasjon. Parameterne for å evaluere effekten var artsrikdom, artssammensetning og dekning av ulike vegetasjonssjikt. Jeg fant at lukket hogst i et nokså fuktig/kildevannspåvirket område, med noe gjenværende kronedekke av bjørk, resulterte i en artssammensetning og dekning av arter i feltsjiktet tilsvarende den omkringliggende bjørkeskogen allerede tre år etter restaureringstiltaket. En mer omfattende hogst i et noe tørrere område førte til et stort oppslag av pionérarter hovedsakelig dominert av bringebær fire år etter restaureringstiltaket. Artsrikdommen nådde ikke opp til nivået til bjørkeskogen i noen av områdene. Veteraniseringstiltakene hadde medført et noe lavere kronedekke ett år etter tiltak, men resulterte ikke i endringer i hverken artsrikdom, artssammensetning eller dekning av planter i feltsjiktet. Resultatene viser at gjenopprettelse av artssammensetning i bjørkeskog kan gå fort, dersom forholdene ligger til rette for det. Hogstintensitet, kronedekning og kildevannspåvirkning kan dermed være viktige ...
|
|---|