Blomstrende kantvegetasjons betydning for pollinerende insekter i det norske jordbrukslandskapet -Introduksjonen av IPPV for vern av pollinatorer i Norge

Gjennom det siste århundre har det blitt observert en nedgang i verdens insektsbestander og diversitet som resultat av menneskelige påvirkningsfaktorer som habitatendringer, forurensning, biologiske faktorer og klimaendringer hvor pollinerende insekter er særlig utsatt. Heterogene jordbrukslandskap...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Danielsen, Emilie Risdal
Other Authors: Lene Sigsgaard, Gunda Thöming
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norwegian University of Life Sciences 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3074092
Description
Summary:Gjennom det siste århundre har det blitt observert en nedgang i verdens insektsbestander og diversitet som resultat av menneskelige påvirkningsfaktorer som habitatendringer, forurensning, biologiske faktorer og klimaendringer hvor pollinerende insekter er særlig utsatt. Heterogene jordbrukslandskap med rik kantvegetasjon og innslag av naturlige naturtyper er viktig for pollinatorer, men sårbare for menneskelig påvirkning. Nytteinsekter bistår til matproduksjonen gjennom økosystemtjenester som er essensielle for den globale matsikkerheten. Det er utviklet relativt få strategier for bevaringen av pollinatorer i jordbrukslandskapet, men strategien IPPV, en videreførelse av den allerede etablerte IPV strategien, vil bidra til et mer bærekraftig jordbruk som benytter økosystembaserte metoder for å ivareta nyttedyr. Denne oppgaven består av en litterær analyse og beskrivende oversiktsanalyse av etableringsåret til NIBIOs femårige IPPV prosjekt med fokus på pollinerende insekter. Kantsonevegetasjon er særlig viktig for pollinerende insekter i jordbruksarealer og blomsterstriper bestående av frøblandingene STRAND 70 (ettårig), NIBIO regional Sørlandet, Midt-Norge og Nordland (flerårig) og naturlig kantvegetasjon ble etablert i forsøksfelt på Ås, Steinkjer og Tjøtta. Stripene hadde ulike blomstringstider og blomstringsmengder, men utfylte hverandre og hadde blomsterresurser av ulike slag tilgjengelig gjennom hele sesongen. Stasjonene nord for Ås opplevde mindre blomstring og lavere forekomst av bier trolig som resultat av store nedbørsmengder og/eller kjøligere nordlige temperaturer. Store forekomster humler og honningbier ble registrert i blomsterstripene på Ås med lav forekomst av andre insektsgrupper, mens Steinkjer og Tjøtta hadde høyest forekomst av blomsterfluer og andre fluegrupper. De pollinerende insektsgruppene biller, sommerfugler og solitære bier hadde relativt lav forekomst på alle forsøksfeltene og stripene med størst blomstertetthet hadde størst registrert insektdiversitet og insektbesøk. Fremtidig ...