| Summary: | I denne fordypningsoppgaven har vi studert effekter av en prototypevaksine mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) hos atlantisk laks. Vaksinen består av en homogenisert blanding av ulike livsstadier av parasitten, formulert som en vann-i-olje adjuvans-basert vaksine. Atlantisk laks ble injisert intraperitonealt eller subkutant eller en kombinasjon av disse administrasjonsmetodene, og de forskjellige gruppene fikk ulik dosering av vaksinen. Blodprøver ble analysert ved ELISA for å måle nivå av spesifikke antistoffer mot parasitten og nivå av immunglobuliner (ikke-spesifikke). Lusetall hos fisken etter smitte med infektive copepoditter ble registrert. Blodprøver og lusetelling ble utført og registrert ved ulike tidspunkter etter smitteeksponering, fra 2 til 28 dager etter smitte. Resultatene viste en signifikant reduksjon i antall lus hos flere av de vaksinerte gruppene sammenlignet med kontrollgruppene. Det ble ikke registrert noen økning i nivå av luse-spesifikke antistoffer hos de vaksinerte gruppene. Ved 4 uker etter smitteeksponering ses høyest nivå av lusespesifikke antistoffer hos kontrollgruppene samt hos en av vaksinasjonsgruppene. Det påvises ingen korrelasjon mellom antall lus og relativ OD-verdi for luse-spesifikke antistoffer. Enkelte av parprøvene analysert ved ELISA hadde nokså høye differanseverdier for luse-spesifikke antistoffer, og det er mulig at dette kan ha påvirket validiteten av studien og tilhørende resultater. Dette kan indikere suboptimal pipettering eller andre forhold knyttet til gjennomføringen av ELISA metoden. Vi kan konkludere med at vaksinen kan ha en beskyttende effekt mot påslag av lakselus, men at den underliggende årsaken ikke er knyttet til økte nivå av spesifikke antistoffer mot parasitten. Det er mulig at vaksinen har indusert medfødte lokale immunresponser eller systemiske responser som ikke avleses ved nivå av sirkulerende antistoffer, noe som kan være et viktig moment for videre forskning.
|
|---|