Laserskremming av gjess : et nyttig verktøy for bonden?

Gåsebestandene i Europa har vokst kraftig de siste 50 årene, og konfliktnivået mellom gjess og landbruk har vokst i takt med bestandene. Etterspørselen etter skade- og konfliktdempende tiltak er betydelig. Sterkt lys har vist seg å ha god skremmeeffekt på fugl, og laser som skremmemiddel har blitt b...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Rasmussen, Lasse
Other Authors: Steen, Ronny, Tombre, Ingunn
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3011760
Description
Summary:Gåsebestandene i Europa har vokst kraftig de siste 50 årene, og konfliktnivået mellom gjess og landbruk har vokst i takt med bestandene. Etterspørselen etter skade- og konfliktdempende tiltak er betydelig. Sterkt lys har vist seg å ha god skremmeeffekt på fugl, og laser som skremmemiddel har blitt brukt siden 1970-tallet. Laserens effekt har i noen grad blitt nærmere undersøkt, men lite er gjort for å dokumentere hvilke faktorer som påvirker effekten. Det er dette som har blitt sett nærmere på i dette studiet, mer spesifikt hva som påvirker sannsynligheten for at gjessene blir skremt, hvor lang tid det tar å skremme dem og hvor lang tid før de kommer tilbake. I tillegg er det undersøkt om det er noen forskjeller mellom de ulike artene i responsen til laser. Forsøkene ble gjort i Torsnes i Fredrikstad kommune i juni 2021, et område med store utfordringer knyttet til landbruksskader forårsaket av gjess. Grågås (Anser anser), hvitkinngås (Branta leucopsis) og kanadagås (B. canadensis) er artene som laseren ble utprøvd på. Ved hjelp av en håndholdt laser ble gjess skremt fra et bestemt jorde, og tiden det tok å skremme hele flokken ble målt. I tillegg ble en rekke variabler registrert. I 84% av forsøkene lyktes det å skremme gjessene, og det tok i gjennomsnitt 24 sekunder. Flokkstørrelse påvirket skremmesannsynligheten mest, og flere gjess gir større sannsynlighet for vellykket skremming. Ingen av artene påvirket denne sannsynligheten nevneverdig. 60% av flokkene lot seg skremme innen 20 sekunder, og denne tiden ble påvirket av flokkstørrelse og skydekke. Større flokker ga lengre skremmetider. Overskyet vær gir kortere skremmetider, og forklares ved at laserstrålen er lettere å se når det er overskyet enn i solskinn, som stemmer overens med tidligere studier. Høyere andel kanadagås i flokken ga lengre skremmetider, men dette antas å skyldes at det i forsøk med mye kanadagås også var nokså store flokker. Av faktorer som påvirker returtiden er det andelen grågås i flokkene og skydekke som har en innvirkning på dette, ...