Er norske kommuner klare for grønn omstilling? : en casestudie av Saltdal, Malvik og Indre Østfold sitt klimaarbeid

Klimaendringene er et globalt problem som må løses gjennom internasjonalt samarbeid, med nasjonal innsats og konkrete tiltak lokalt. Som en del av den globale Paris-avtalen er Norges nasjonale klimamål for 2030 50-55% utslippsreduksjon sammenlignet med 1990 nivåer. Norske kommuner har en sentral rol...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Topland, Stian, Kirste, Maria Karoline Kvaløy
Other Authors: Rosendahl, Knut Einar
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3004640
Description
Summary:Klimaendringene er et globalt problem som må løses gjennom internasjonalt samarbeid, med nasjonal innsats og konkrete tiltak lokalt. Som en del av den globale Paris-avtalen er Norges nasjonale klimamål for 2030 50-55% utslippsreduksjon sammenlignet med 1990 nivåer. Norske kommuner har en sentral rolle for å klare dette, både som samfunnsutvikler, myndighetsutøver, innkjøper, eier og drifter av tiltak, samt pådriver i lokalsamfunnet for grønn omstilling. Klimapolitiske verktøy for å redusere klimagassutslipp består både av regulerende og markedsbaserte verktøy som gir insentiv til adferdsendring. Det viktigste verktøyet den norske regjeringen har implementert for å oppnå mest kostnadseffektiv reduksjon, er det markedsbaserte verktøyet CO2-avgift. Denne er bestemt at gradvis skal øke fra dagens 760 kr til 2 000 kr innen 2030. Problemstillingen for denne oppgaven er derfor: Hvordan jobber norske kommuner med å redusere utslipp fra egen drift frem mot en økt CO2-avgift i 2030? For å få bedre innsikt og forståelse for hvordan norske kommuner arbeider med å nå klimamålene sine, har vi i denne oppgaven valgt en kvalitativ tilnærming med bruk av casestudie av tre norske kommuner; Saltdal, Malvik og Indre Østfold. Oppgaven baserer seg på tall fra sekundærkilder, med utfyllende informasjon fra gjennomførte dybdeintervju med kommunerepresentanter. De mest sentrale sekundærkildene er kommunenes klimaregnskap utformet ved klimakostmetoden basert på KOSTRA-rapportering, og klimabudsjett utarbeidet av kommunene selv. Ved å anslå deres fremtidige utslipp målt opp mot klimamålene deres har vi avdekket at de tre kommunene ikke ligger an til å nå klimamålene sine, med dagens vedtatte klimatiltak. Hovedutfordringer vi har sett, er mangel på ressurser, politisk prioritering av klimatiltak, små stillingsprosenter bevilget klimaarbeid og manglende innsikt om kostnadseffektive klimatiltak. Kommunene virker ikke bevisste egne investeringskostnader knyttet til klimatiltak og CO2-avgiften. Dette mener vi tyder på at regjeringens ...