Brunbjørnens (Ursus arctos) bevegelsesmønster i kalvingslandet for rein (Rangifer tarandus tarandus) høst og vår, og høstjaktas potensiale som tiltak for å redusere tap av kalv

Konflikter mellom mennesker og dyr har pågått i all den tid disse har sameksistert. Etter at de store rovdyrene ble tilnærmet utryddet på 1800-tallet på grunn av denne konflikten har dagens forvaltning ført til at de igjen har økt i antall. I Sverige i nyere tid har rovviltforvaltningen utviklet seg...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Bjørnevaagen, Eirik Tangerud
Other Authors: Støen, Ole Gunnar, Thorsen, Neri Horntvedt
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2021
Subjects:
ulv
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2832038
Description
Summary:Konflikter mellom mennesker og dyr har pågått i all den tid disse har sameksistert. Etter at de store rovdyrene ble tilnærmet utryddet på 1800-tallet på grunn av denne konflikten har dagens forvaltning ført til at de igjen har økt i antall. I Sverige i nyere tid har rovviltforvaltningen utviklet seg til å bli en konflikt mellom reindriftsnæringen og de store rovdyrene ulv (Canis lupus), bjørn (Ursus arctos), gaupe (Lynx lynx), og jerv (Gulo gulo). Bjørnen som i dag finnes i hele den delen av Sverige der reindriften forekommer, er sentral i denne konflikten. Bjørnens tilstedeværelse gjør at den er et problem for reinnæringen på grunn av predasjon, og dette utgjør derfor en økonomisk belastning for reineierne. Det er flere tiltak mot dette og to av de er skadefelling og lisensjakt. I denne oppgaven brukes data fra en tidligere studie fra Norrbotten, i Udtja og Gällivare skogssamebyer og fra en pågående studie i Dalarna i Idre fjellsameby. Dataene fra de to studiene er fra GPS-merkede bjørner, og utgjør 44 bjørneår. Disse bjørneårene danner grunnlaget for analysene. Analysene tar utgangspunkt i to perioder, vår og høst. Målet er å undersøke bjørnens områdebruk i disse to periodene innenfor kalvingslandet og predasjonsområdet som er utstrekningen av det området hvor kalvepredasjonen foregår. Ut ifra bjørnens områdebruk ser jeg her på muligheten for å bruke lisensjakten om høsten som en mulighet til å redusere predasjonen på reinkalver. Analysene viser at bjørner som bruker mye tid på kalvingslandet eller predasjonsområdet om våren også bruker mye tid der om høsten. Bjørn som tar mange kalver søker seg i større grad til predasjonsområdet om våren enn om høsten. For å fange opp disse bjørnene om høsten slik at de kan jaktes på må jaktområdet utvides i form av en buffersone. Imidlertid er det ikke like stort behov for utvidelse av buffersonen dersom predasjonsområdet er utgangspunktet for jakt. I andre samebyer der en slik studie ikke er gjennomført vil kalvingslandet være det mest økonomiske utgangspunktet som jaktområde da en studie for å kartlegge predasjonsområdet vil kunne være kostbar. Konklusjonen er derfor at ordinær lisensjakt i kalvingslandet eller predasjonsområdet kan fungere som tiltak for å redusere tap av reinkalv til bjørn. Resultatene i denne oppgaven må imidlertid tolkes med varsomhet på grunn av lite datagrunnlag. Conflicts between humans and wildlife have occurred for as long as they have coexisted. After the large carnivores was exterminated during the 1800’s because of the human-wildlife conflict the management of today has led them to increase in numbers. This management of large carnivores in Sweden has led to a conflict between the reindeer husbandry and the large carnivores wolf (Canis Lupus), bear (Ursus arctos), lynx (Lynx lynx) and wolverine (Gulo gulo). The bears who exists in the same area as the reindeer husbandry is an important part of the conflict. The occurrence of bears is a problem for the reindeer husbandry because of predation, which is a financial burden for the reindeer owners. There are several counter measures and two of those measures are culling and license hunting. In this thesis I have used data from a previous project in Norrbotten, in Udtja and Gällivare sami villages, and an ongoing project in Dalarna in Idre sami village. The data are from bears with GPS-collars, that consists of 44 bearyears. These bearyears are the basis of the analysis. The two periods spring and fall are the basis of these analysis. The objective is to look at what area the bear used during the spring and fall inside the calving area and predation area. With the information on what area the bears are using, I will look at the possibility to use the license hunting during the fall as a measure to reduce the predation on reindeer calves. The analysis shows that the bears that are spending a lot of time in in the calving area or the predation area during the spring also are using the same area a lot during the fall, The predation area is the extent of the area where the calves are killed by the bears. The bears that kill many calves uses the predation area more during the spring compared to the fall. To be able to hunt these bears during the fall the hunting area needs to be expanded. The hunting area doesn’t need a big expansion if the predation area is the starting point hunting area. In other sami villages where a study like this has not yet been conducted the hunting area that will be the most economical choice is the calving area. A study to find the predation area could be costly. The conclusion is that license hunting in the calving area and predation area can work to reduce the loss of reindeer calves to bears. The results in this thesis has to be carefully interpreted since the amount of data is low. M-NF