| Summary: | Å legge grunnlag for levende lokalsamfunn i distriktene er et nasjonalt mål som forsøker å bøte på den stadig høyere andelen unge som flytter fra bygd til by. I hvilken grad, eller hvilken form offentlige rom og møteplasser kan virke inn på bostedsattraktivitet og tilflytting er et stort og viktig spørsmål å stille. Fokus på bærekraft i utviklingen og bruken av naturgrunnlaget er viktig på alle nivå, fra internasjonalt til lokalt. Med det i mente, er det interessant å se på hvordan stedsutvikling forankret i de stedlige forutsetningene kan være bærekraftig i møte med usikre framtidsutsikter. Denne oppgaven ser på stedsutvikling i Nord-Norge, og utforsker hvilken betydning uterom har for å bygge sterke og attraktive tettsteder. Gjennom empiriske funn fra feltarbeid, intervjuer og litteraturstudie identifiseres og drøftes ulike faktorer som er sentrale i å skape gode uterom i et kystsamfunn i nord. Betydningen av de urbane rommene undersøkes med utgangspunkt i forståelsen av et samfunn som har vært formet av, og som preges av en kultur knyttet til nærheten til havet. Kystkommunen Andøya i Vesterålen er valgt som caseområde av to grunner; statusen som omstillingskommune og de klimatiske forutsetningene på denne delen av norskekysten. Med beliggenhet ytterst ut mot storhavet, er klimaet på Andøya det man gjerne kan kalle værhardt. I oppgaven argumenteres det med behovet for en stedsutvikling som er mer tilpasset stedlige naturgitte og kulturelle forutsetninger, hvor klima er den sentrale premissgiveren. Uterom i nord er i stor grad preget av ideer og planleggingspraksis som er hentet fra områder lengre sør, som i noen tilfeller kan fremstå som et oversettelsesproblem. Å se på klima som en ressurs i stedsutviklingen er viktig, hvor utforming av uværssteder er vel så viktig som skjerming. Store avstander, med få mennesker, gjør det viktig med en regional helhetstenkning, hvor de ulike stedene fokusere på å styrke sitt særpreg. Oppgaven konkluderer med et sett med prinsipper for å bedre tilpasse offentlig uterom og møteplasser til et værhardt kystlandskap. Laying the groundwork for a sustainable development in small and medium sized towns, is a national goal compensating for the ever-increasing number of young people moving from rural areas. To which degree, or which form public space can impact attractiveness and give people a reason to stay, is an important question to ask. Sustainable development and use of natural resources is a focus in planning on all levels, from international to local plans. With that in mind, it is interesting to look at how place making rooted in the local conditions can be resilient in the face of uncertain future prospects. submittedVersion M-LA
|
|---|