Krekling (Empetrum nigrum) sin påverknad på mortalitet og rekruttering på tre i tregrenseøkotonen

Klimaet er i endring, noko som vil påverka veksten, samansetninga og utbreiinga til vegetasjonen. Mange studiar har synt at det er i tregrenseøkotonen slike endringar vil vera tydelegast. Ulike studiar syner at krekling (Empetrum nigrum) har allelopatiske eigenskapar som gjer krekling sterkare i kon...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Hilstad, Inger Elisabeth
Other Authors: Klanderud, Kari, Bollandsås, Ole Martin, Mienna, Ida Marielle
Format: Master Thesis
Language:Nynorsk
Published: Norwegian University of Life Sciences, Ås 2019
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2607882
Description
Summary:Klimaet er i endring, noko som vil påverka veksten, samansetninga og utbreiinga til vegetasjonen. Mange studiar har synt at det er i tregrenseøkotonen slike endringar vil vera tydelegast. Ulike studiar syner at krekling (Empetrum nigrum) har allelopatiske eigenskapar som gjer krekling sterkare i konkurranse med andre artar. Forsking har synt at det er temperatur som styrer utviklinga i tregrensa, men konkurranse artane i mellom er òg styrande for utviklinga. Problemstillinga for denne masteroppgåva var: «Kan krekling og annan vegetasjon påverka rekruttering og mortalitet til trea i tregrenseøkotonen?» Det blei gjort tre- og vegetasjonsregistreringar fordelt på 36 lokalitetar i Noreg. Lokalitetane ligg på eit 1500 km langt transekt, som strekker seg frå Agder i sør til Senja i nord. Treregistreringar blei gjort i 2008 og i 2018 blei det gjort både tre- og vegetasjonsregistreringar. For å finne ut om krekling og andre vegetasjonsvariablar hadde ein innverknad, gjorde me statistisk modellering. Målet er å finna dei forklaringsvariablane som forklarer mortalitet og rekruttering. For å sjå på samanhengen mellom forklarings- og responsvariablar har eg nytta generaliserte lineære modellar (GLM) med Gaussisk fordeling for mortalitet og negativ-bionomiell for rekruttering. Det har blitt fleire tre i tregrenseøkotonen sidan 2008. Resultata mine synte at krekling har ein positiv påverknad på overlevinga til trea og inga påverknad på rekrutteringa. Eg fann ein samanheng mellom tal artar og krekling, noko som kan bety ein mogleg allelopatisk påverknad. Eg fann at jorddjupn hadde ein negativ påverknad på overlevinga og at vegetasjonshøgd hadde ein negativ påverknad på rekrutteringa. At vegetasjonshøgd fekk ein negativ påverknad kan skuldast tett og høg vegetasjon gjer da vanskeleg for eit frø å kome til. Det var eit lågt gjennomsnittleg kreklingdekke i studien min, det kan vera noko av årsaka til eg ikkje finn samanheng mellom rekruttering og krekling. Røsslyng (Calluna vulgaris) hadde ein negativ påverknad på rekruttering ...