| Summary: | Wildlife watching tourism is a growing industry and can become eco-friendly if sufficient conservation measures are actively included in the operative tourism strategies. Research on visitor behaviour is necessary to evaluate and understand peoples’ behaviour towards wildlife. The focus of this case-study is birdwatching tourism in a protected nature reserve in Northern Norway. Qualitative methods have been used with The Theory of Planned Behaviour as a framework. The aim of the study is to understand visitor behaviour that may disturb the seabird on the island of Hornøya. The research is based on 48 interviews with 61 participants, in addition to participatory and systematic observations of tourists at the island. Interpretation of bird behaviour and the affective responses to the wildlife experience are identified as factors that influence unwanted visitor behaviour. Informants’ understandings of disturbance towards the seabirds are reflected in negative perceptions of inappropriate behaviour. However, most participants believe that the birds are not disturbed by tourists, or at least not easily disturbed. However, some variation exists, and some informants think that the birds are negatively affected to some extent. The social norms support that visitors express a responsibility for respecting the rules of the nature reserve. The findings also suggest that visitors performing intentional non-conforming behaviour have not internalised the social norm, it has not become a personal norm. The willingness among visitors for social sanctioning towards depreciative behaviour was relatively low, suggesting that stricter formal regulations may be more effective measures for reduced depreciative behaviour. The study also identifies persuasive communication through interpretive information as a management approach with potential of reducing inappropriate behaviour. Further, alternative tourism experiences of seabirds can lessen the pressure on birdlife on Hornøya, as well as creating new business opportunities. Viltturisme er en voksende industri og kan være natur- og miljøvennlig hvis kunnskapsbasert, effektiv naturforvaltning ligger til grunn for besøksstrategiene. For å vurdere hvilke effekter turisme har på dyrelivet og hvordan vi kan forebygge negative effekter, er det nødvendig å forstå mer av menneskelig atferd som kan forstyrre dyr. Studien tar for seg fugleturisme i naturreservatet Hornøya i Varanger, Nord-Norge. Metoden består av kvalitative intervju og observasjoner, med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket Theory of Planned Behaviour. Målet med studien er å forsøke å forstå uønsket atferd hos turister på Hornøya. Forskningen er basert på 48 intervju, derav 61 deltakere, samt deltakende og skjult observasjon. To av funnene identifisert som påvirkninger på menneskelig uønsket atferd, er de besøkendes tolkninger av fugleatferd, og det emosjonelle aspektet ved opplevelsen av fuglefjellet. Informantenes holdninger til forstyrrelse av fugl er negative. Allikevel synes mange deltakere at fuglene ikke virker å være forstyrret av turistene, men blitt vant til mennesker. På den andre siden mener noen informanter at fuglene blir negativt påvirket til en viss grad. De sosiale normene innebærer å respektere reglene for naturreservatet. Det kan antas at besøkende som bevisst overskrider reglene, ikke har omgjort de samme moralske forpliktelsene til en personlig norm. Videre var motivasjonen for gjennomføring av sosiale sanksjoner (ved for eksempel å irettesette de som oppfører seg upassende) relativt lav. Dermed foreslås økt regulering av forvaltningen som effektive tiltak for kontroll av uønsket atferd hos turister. Et annet tiltak er å forbedre kommunikasjonen av formelle regler og hva som er rett opptreden gjennom interpretasjon, herunder å formidle kunnskap om fugleliv og konsekvenser av menneskelig ferdsel. Et annet avbøtende tiltak er tilpasninger av reiselivsprodukter for å minimere stress på sjøfuglene, f.eks. et besøkssenter i Vardø med direkte video av fuglefjellet, som også kan styrke det lokale næringslivet. BIOTOUR, Fylkesmannen i Finnmark submittedVersion M-REIS
|
|---|