| Summary: | Rovviltforvaltningen, hvor ulven har fått særlig mye oppmerksomhet, er et konfliktfylt tema i Norge. Dette har i enkelte tilfeller resultert i ekstreme handlinger, som ulovlig jakt på blant annet ulv, hvilket setter nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, som å opprettholde en bærekraftig rovdyrbestand, på spill. Ulovlig jakt kan således oppfattes som en ytterst form for protest mot legitimiteten til rovviltforvaltningen. Essen m.fl. (2014a) har i stor grad undersøkt ulike sider av den sosiopolitiske dimensjonen ved ulovlig jakt, således er denne studien i stor grad en videreføring av tankene presentert i denne studien. Videre var Kellert (1978) i sin tid tidlig ute å segregere jegere etter jaktmotivasjon, hvilket har gjort det mulig å trekke paralleller til denne studien. Denne studien er likevel blant de første som studerer aksept for ulovlig jakt på ulv blant jegere i Norge, med særlig fokus på jegertyper på grunnlag av jaktmotivasjon, samt tillit til rovdyrforvaltningen, her representert av miljøsegmentet. Fra korrespondanseanalysene observerte vi at en liten, men betydelig andel (6,8 %) av jegerne svarte at ulovlig jakt på ulv var Fullstendig akseptabelt, uten at det nødvendigvis betydde at de personlig var villige til å utføre handlingen, mens omtrent halvparten (55 %) av de 850 jegerne i studien svarte at det var Fullstendig uakseptabelt å skyte ulv ulovlig. Ved å gjennomføre variansanalyser så vi at noen grupper var mer tilbøyelige til å akseptere ulovlig jakt enn andre, dette gjaldt blant annet, noe overraskende, aldersgruppen 15-24 år. Mens Ulv i nærheten av der man bor, hadde lite eller ingenting å si, hvilket også samsvarer med tidligere funn (Gangås 2014). For å kunne undersøke jegertyper som en funksjon av jaktmotivasjon, ble det foretatt en faktoranalyse. Vi observerte så at Den typiske jegeren som aksepterte ulovlig jakt på ulv identifiserte seg i større grad med jegertypen Tradisjonsjegeren, hadde lav tillit til Miljøsegmentet og ønsket å tillate lovlig jakt på ulv. I tillegg var sannsynligheten stor for at vedkommende hadde lav utdanning og var bosatt på mer rurale steder med i ulv i nærheten. Videre observerte vi at Tillit til miljøsegmentet og holdninger til lovlig jakt påvirket aksept for ulovlig jakt på ulv i størst grad. For at folk skal forstå alvoret av ulovlig jakt, for samfunnet og for bevaring av det biologiske mangfoldet, anbefales mer forskning for å forstå mekanismene som ligger bak holdningene til ulovlig jakt på ulv (Essen m. fl. 2014). Da disse tendensene setter nasjonale miljømål, som å opprettholde en bærekraftig rovdyrbestand, på spill, og signaliserer således en mangel i forvaltningssystemet (Essen 2016). submittedVersion M-NF
|
|---|