| Summary: | Turismen i Lofoten har vokst kraftig de siste årene. For å tilrettelegge for videre vekst er det nødvendig med ny og bedre infrastruktur som blant annet toalettanlegg, avfall, turstier og veier. Kommunene i Lofoten har med sine 24 000 fastboende ikke råd til å tilrettelegge infrastruktur for 1 million turister, og ønsker derfor å innføre en turistskatt i regionen. Denne oppgaven vurderer Lofotens utfordringer ved hjelp av Butlers sekvensteori, turistenes betalingsvillighet via en turistskatt og hvordan en slik skatt i så fall kan utformes med best mulig utfall for Lofoten som reiselivsdestinasjon. Spørreundersøkelsen viser at turistene mener det er betydelige mangler i infrastrukturtilbudet i Lofoten. Resultatene fra betalingsvillighetsundersøkelsen viser at turistene i gjennomsnitt er villige til å betale vel 30 kr per natt per person i turistskatt. Hvilken skatteform som egner seg best i Lofoten kommer an på hva de vil oppnå. Hvis målet er å regulere turistgrupper slik at det blir færre bobiler og campingvogner kan man bruke Pigou teori og skattlegge disse med en inngangsskatt. Funnene fra spørreundersøkelsen viser at det i utgangspunktet ikke er bobilene eller en gruppe turister som er problemet, men tilretteleggingen for turistene. Derfor anbefaler denne oppgaven at en eventuell turistskatt utformes etter Ramsey prinsipper: høyt proveny og lavest mulig effekt på etterspørsel. The number of tourists visiting Lofoten has grown rapidly the past years. To accommodate continued growth Lofoten needs to improve and build new infrastructure like public toilets, garbage system, hiking paths and roads. With about 24 000 inhabitants, the local governments cannot afford to pay for the necessary facilities for 1 million tourists. To solve the problem, the regional government wants to charge tourist with a tax. This thesis uses Butler’s life cycle theory for travel destinations to evaluate the challenges in Lofoten. Tourist’s willingness to pay a tourism tax in found using contingent valuation. Different tax vehicles are assessed to find the optimal solution for Lofoten’s development. The questionnaire shows that tourists find the infrastructure in Lofoten needs considerable improvement. The questionnaire also revealed tourist’s willingness to pay to be just above 30 kr per night per person in tourism tax. Which tax vehicle is the best for Lofoten depends on what they want the tax to achieve. If the goal is to regulate the numbers of campers, a Pigouvian tax on entrance would do the job. However, the results from the questionnaire shows that it is the lack of facilities rather than the numbers or type of tourists that is the main problem. Hence this thesis recommends that a potential tourism tax should be framed after Ramsey’s tax principals: high revenue combined with minimal effect on demand. submittedVersion M-ECON
|
|---|