| Summary: | Aurmoen sanddynefelt er et av de største flygesandfeltene i innlandet i Norge, og er tilknyttet de store breelvavsetningene i Gardermoområdet. Eoliske avsetninger (vindavsetninger), særlig i form av flygesandområder, er en relativt sjelden landform i Norge og er lite undersøkt. Det er gjort få detaljstudier av slike eoliske sanddyner, blant annet når det gjelder absolutte dateringer, oppbygning av dynefeltene og tolkning av paleovindregime. I dette studiet har fjernanalytiske data (LiDAR-data) og feltundersøkelser ved bruk av georadar og sedimentologiske analyser gitt et innblikk i flygesandfeltets oppbygning og utbredelse på Aurmoen. Sanddynenes form er hovedsakelig av parabolsk karakter, samt at en rekke langitudinale og transverse dyner har blitt kartlagt. Oppbygningen av de parabolske dynene gir antydning til en todelt paleovindretning under dannelsen av flygesandfeltet. Dette innebærer en tilsynelatende paleovindretning fra nord-nordvest i den vestlige delen, og fra nord i den østlige delen av feltet. Sanddynene antas å ha blitt dannet i løpet av 150 – 200 år, innenfor tidsrommet 10,8 – 10,4 kal. ka før nåtid. Dette innebærer perioden etter området ble isfritt og breelvsedimentene ble avsatt som et delta. På denne tiden kunne vinden fra den nærliggende innlandsisen i nord kunne erodere i breelvmaterialet, før vegetasjonen ble etablert for fullt og stabiliserte sanddynene. The Aurmoen dune field is one of the largest inland dune fields in Norway, and is associated with a large glaciofluvial deposit in the Gardermoen area, South Eastern Norway. Aeolian deposits (wind deposits), especially in terms of aeolian dune fields, is a relatively rare landform in Norway and is poorly investigated. Regarding e.g. absolute dating, the formation of dune fields, and interpretation of paleo wind regimes, very few detailed studies of such sand dunes have been conducted. In this study, remote analytical (LiDAR-) data and field techniques including Ground Penetrating Radar (GPR) and sedimentological analysis provides an insight into the Aurmoen aeolian dune field’s formation and distribution. The different sand dunes are mainly parabolic, as well as a number of longitudinal and transverse ridges. The structure of the parabolic dunes may suggest two different paleo wind directions during the main dune-building event. This implies an apparent wind direction from north-northwest in the western part of the dune field, and from the north in the eastern part. The dunes are believed to have formed during a period of 150 – 200 years, around 10.8 to 10.4 cal. ka BP. This involves the period after the area was deglaciated and the glaciofluvial material was deposited as a delta. At this point, the wind from the ice sheet in the north was able to erode in the glaciofluvial material, before the vegetation became fully established and stabilized the dunes. M-MINA
|
|---|