| Summary: | I denne masteroppgaven har meteorologiske data fra Kjøllefjord vindpark og data fra mesoskalamodellen WRF blitt analysert. Analyseperioden er fra mars 2007 til juni 2009. Innledende analyser utført av Kjeller Vindteknikk viste store hastighetsforskjeller mellom de to vindmålemastene i parken i måleperioden, og denne oppgaven skulle utforske om disse forskjellene kunne relateres til stabilitet eller grenselagshøyde. Målingene fra parken kunne ikke brukes til å beregne disse parametrene, derfor ble verdier fra mesoskalamodellen WRF benyttet. Simulerte verdier fra modellen ble også sammenlignet direkte med målinger fra parken, for å se om WRF klarte å gjenskape trendene i det observerte vindklimaet. Karakteriseringen av stabiliteten på Kjøllefjord, basert på beregnede verdier av Richardson-tallet, gav fordelingen 16,5 % : 48,1 % : 35,4 % (ustabil : nøytral : stabil). Uten observasjoner fra parken kunne ikke denne stabilitetsfordelingen valideres. Det har i oppgaven blitt valgt ut fem caseperioder som skulle analyseres nærmere. Disse periodene ble valgt ut fordi de representerte forskjellige stabilitetsforhold, sesonger og vindretninger. I hver caseperiode ble vindhastighet, vindretning, vindskjær og temperatur fra WRF sammenlignet med målinger fra hver av målemastene. WRF klarte tidvis å gi riktige verdier, men det var flere perioder med stor forskjell mellom modellen og målingene, spesielt for vindhastigheten og vindskjæret. Det skyldes trolig at terrengeffekter og overflateruhet på Kjøllefjord ikke er godt nok oppløst i modellen. I de fem caseperiodene ble også målinger av vindhastighet, vindskjær og turbulensintensitet fra de to mastene sammenlignet. Det ble funnet flere perioder med høyere vindhastighet i KVT-masten enn i Siemens-masten, disse periodene ble i stor grad karakterisert av vind fra sørvest, stabile forhold og lav grenselagshøyde. I periodene ble det også observert høyere turbulensintensitet i Siemens-masten. Periodene med høyest vind ved Siemens-masten hadde en større andel av vind fra vest og nordvest, og størst hyppighet av nøytral sjiktning. I disse periodene kan KVT-masten ligge i vake fra flere lokale topper. Hastighetsforskjeller gjennom hele måleperioden ble klassifisert ut fra stabiliteten fra WRF. Resultatene viste en større hyppighet av stabile forhold når det var høyest hastighet ved KVT-masten, men det var også stor hyppighet av nøytrale forhold. Hastighetsforskjellene gjennom hele måleperioden ble også klassifisert ut fra grenselagshøyden. Her viste resultatene en større hyppighet av lave grenselagshøyder ved høyest vindhastighet ved KVT-masten. Grenselagshøyden og stabiliteten i parken henger sammen, og fra resultatene har det ikke vært mulig å avgjøre hvilken faktor som påvirker hastighetsforskjellene mest og om samme trend kan observeres for andre retningssektorer enn sør og sørvest. M-MF
|
|---|