| Summary: | Utnyttelse av vindressurser er en relativt ny form for energiproduksjon i Norge. Offentlige myndigheter har som mål å tilrettelegge for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft, for å gi et viktig bidrag til produksjon av fornybar energi. Denne avhandlingen tar sikte på å undersøke vederlag til grunneiere ved vindkraftutbygging. Tiltak for vindkraftutbygging medfører store inngrep, men gir også grunneierne en inntektskilde for arealene. Undersøkelsen er gjennomført som en dokumentstudie. Datamaterialet som ligger til grunn er i hovedsak grunneieravtaler fra utbyggere med anlegg i drift eller under planlegging. I tillegg til de frivillige avtalene foreligger flere skjønn som omhandler temaet. Utbygging av vindkraftanlegg hadde sin spede start med Husfjellet i Trøndelag på starten av 1990-tallet. Siden den gang har det blitt stadig flere, enda en rekke er under planlegging. De tidligste avtalene ble inngått uten særlig sammenligningsgrunnlag. Særlig etter 2006 er det etablert en praksis for vederlag til grunneiere. Overskjønn fra Kjøllefjord var særlig viktig for videre praksis. Arealer til vindkraftutbygging har nå en slags etablert «markedsverdi». Vederlag til grunneiere består vanligvis av engangsvederlag fordelt på MW installert effekt, og kompensasjon for båndlagt areal til anlegg eller andre inngrep utmålt per kvadratmeter. I tillegg kommer produksjonsavhengig leie, enten basert på GWh, eller som en prosentandel av beregnede kraftinntekter. M-EIE
|
|---|