| Summary: | Denne masteroppgaven analyserer hvordan det nasjonale og regionale tilbudet av regulerbar vannkraft, påvirkes av faktorer som inngår i produsentenes vannverdiberegninger. Dette gjøres ved å analysere den regulerbare vannkraftproduksjonen i Norge for tiårsperioden, 2004-2013. Det fremkommer at det kan eksistere et simultanitetsproblem mellom den regulerbare vannkraftproduksjonen og kraftprisen. Simultaniteten skaper grunnlaget for at det i denne oppgaven gjennomføres to ulike analyser: minste kvadraters metode (OLS) og to-trinns minste kvadraters metode (2SLS). Det vil estimeres fire modeller for regulerbar vannkraft: Modell 1: Norge, Modell 2: Sør-Norge, Modell 3: Midt-Norge og Modell 4: Nord-Norge, hvor hver modell videre estimeres med fem forskjellige inndelinger: årlig basis, vintersesong, vårsesong, sommersesong og høstsesong. Basert på i hvilke regresjonsmodeller det oppstår simultanitet, samt i hvilke av disse som har en sterk instrumentvariabel, vil noen av disse tolkes etter 2SLS-regresjonen, og de andre etter OLS-regresjonen. Det fremkommer at tilsig, temperatur, hydrologisk balanse, kortsiktige marginalkostnader for kullkraft og kraftpriser påvirker det regulerbare vannkrafttilbudet i ulik grad mellom de forskjellige regioner og sesonger. For det regulerbare vannkrafttilbudet i Norge på årlig basis, medfører én prosent økning i den gjennomsnittlige kraftprisen en økning i det ukentlige tilbudet på 16,7 GWh. 1 TWh bedret hydrologisk balanse viser å ha resultert i 52 GWh økt vannkrafttilbud i samme uke. Resultatene viser sammenheng mellom økt tilsig og redusert tilbud fra regulerbare vannkraftverk på kort sikt. Reduksjonen er på så mye som 100 GWh for 1 TWh økt tilsig. Økte kortsiktige marginalkostnader for kullkraft har også resultert i et redusert vannkrafttilbud. Det tyder på at en økning i marginalkostnadene for kullkraft indikerer en forventning om høyere fremtidige kraftpriser, og produsentene sparer følgelig på vannet. Økte temperaturer vises også å redusere vannkrafttilbudet, med nærmere 23 GWh for den inneværende uke. Det regulerbare vannkrafttilbudet viser å ha størst følsomhet for endringer i flere av disse variablene på høsten og vinteren. Forskjellene som avdekkes i det regionale vannkrafttilbudet ser ut til å ha en klar sammenheng med lagringskapasiteten og reguleringsgraden i hver region. Det fremkommer at Sør-Norge er den mest prisfølsomme regionen, og at tilbudet generelt øker mye for en bedret hydrologisk balanse i Sør-Norge, mens det økes langt mindre for samme endring i Midt-Norge og Nord-Norge. For en tilsvarende økning i det regionale tilsiget, vises det at tilbudet reduseres mer i Sør-Norge enn det gjøres i den midtre og nordre regionen i Norge. Midt-Norge tenderer mot å vise noe avvikende atferd i vannkrafttilbudet, i sammenligning med de to andre regionene. M-FORNY
|
|---|