| Summary: | Regjeringen har i de senere årene satt fokus på en bedret tilgjengelighet i Norge. Dette har de fulgt opp gjennom strategier, målsettinger, og et styrket lovverk for den universelle utformingen. For å belyse om disse overordnede føringene kommer til utrykk i det daglige planleggingsarbeidet, er det foretatt en casestudie av tre vei prosjekter: Kvaløysletta bussterminal, Kaldfjordeidet bussterminal og Setermoen sentrum. Casestudiene er basert på en god tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede. Da ut fra krav og anbefalinger som fremkommer i Statens vegvesens håndbok 278 og Norsk standard. Gjennom samtaler og evaluering av anleggene, fremkommer det i hvilken grad prosjektets resultat samsvarer med de mål og ønsker som foreligger for den universelle utformingen igjennom planleggingsprosessen. Resultatet viser at integreringen av universell utforming er varierende. Grunner til dette er faktorer som økonomi, manglende kunnskap og koordinering mellom de ulike aktørene. Abstract During the last few years the government has been focusing on a better accessibility in Norway, through strategies, aims, and a more straight legal system. To elucidate if these aims are grounded in the daily planning process, a case study of three road project has been undertaken: Kvaløysletta bus terminal, Kaldfjordeidet bus terminal and Setermoen centre. These places are all located in Troms County and Statens vegvesen has been on participant. The case studies are based on a good accessibility for bout physically impaired people and people with impaired sight. The reason for this is that these two groups give buildings dimensions for the surroundings that increase the accessibility for a larger number of people. Truth conversation and project evaluations it has become evident in what degree universal design has been integrated in each of the three projects. The result shows that the accessibility for both physically impaired people and people with impaired sight is vary. It is indicated that the main reason for this are factors like economy, lack of knowledge, and pour coordination between the different participants. Statens vegvesen
|
|---|