| Summary: | Sammendrag Veier og annen infrastruktur medfører ulike negative effekter for dyrelivet: fragmentering av leveområder, økt dødelighet, degradering av leveområder, redusert habitatkvaliteter, og økte forstyrrelser. Over- og underganger er viktige tiltak for å unngå viltrelaterte bilulykker og barriereeffekter. Slike planskilte passasjer benyttes stadig langs de større veiene, men bruken av disse er lite undersøkt i Norge. Passasjer er kostbare tiltak, og det er viktig å sørge for at passasjene som bygges er effektive og velfungerende. Denne undersøkelsen har til formål å vurdere ulike aspekter ved elgens (Alces alces) passasjebruk. Videokameraer, fotokameraer og sandstriper ble benyttet for å overvåke elgens bruk av ulike passasjer på Østlandet i perioden mai 2009 – januar 2010. I alt ble 20 ulike passasjer overvåket. Disse lå langs de større veistrekningene, E6 og E18 i Akershus, Østfold og Vestfold, samt riksvei 23 og 35 i Buskerud og Akershus. Alle veistrekningene er gjerdet inn med viltgjerder, og elgens eneste passeringsmulighet er gjennom disse passasjene. Det ble overvåket flere ulike typer passasjer, fra smale kulverter til større underganger hvor veien er lagt i bru. Det ble også overvåket to overganger. Begge overgangene, og enkelte underganger var spesielt tilrettelagt for vilt. Alle passasjene var stengt eller hadde begrenset adgang for motorisert ferdsel, men flere ble mye benyttet av blant annet turgåere. Totalt ble det registrert 78 passeringer av elg, 64 med kameraovervåking og 14 på sandstripene. Overvåkingsmetodene ble sammenlignet opp mot hverandre, men materialet var for lite til å påvise noen signifikant forskjell mellom de to metodene selv om rådataene viste flest registreringer med kamerametodene. Passeringene skjedde i 12 av de 20 passasjene som ble undersøkt. Undergangene var av varierende størrelse; fra 3,5 – 50 meter bredde, 9 – 56 meter lengde og åpenheten varierte mellom 0,4 – 17,3. Elgen prefererte tydelig de større undergangene. Landskapet passasjen lå i så ikke ut til å påvirke krysningsfrekvensen, og elgen benyttet seg av passasjer både i kulturlandskapet og i skogområder. Heller ikke mengden menneskelig aktivitet så ut til å påvirke elgens passasjebruk. En av de tilrettelagte undergangene ble sammenlignet med de to overgangene gjennom en 14 uker lang periode, og i løpet av disse ukene passerte det flest elg i undergangen. En analyse av sesongvariasjonen viste at det på Romerike var en høyere passasjeaktivitet i april måned. Dette sammenfaller med trekkperioden i område, og passasjene blir benyttet av elg i forbindelse med trekket fra vinter- til sommerbeite. Abstract Roads and other infrastructure cause major effects on wildlife through fragmentation of habitats, increased mortality, degradation of habitat and habitat quality and increased pollution. Over- and underpasses are important measures to reduce collisions between vehicles and animals and to reduce barrier effects. Over- and underpasses are often used along the larger highways, but in Norway not much is known about their use by wildlife. Passages are expensive measures, and it’s important to ensure that the passages are efficient. This study evaluates moose (Alces alces) use of different passages and which features affect the crossing frequency. Video surveillance, photo cameras and sand beds were used to monitor moose (Alces alces) use of various passages in Eastern Norway. A total of 20 different passages were monitored during the period May 2009 – January 2010. The crossing structures were located along the European highways 6 and 18 in Akershus, Østfold and Vestfold, and highway 23 and 35 in Buskerud and Akershus. All the roads where fenced with a wildlife fence, and the only crossing opportunity was through these passages. Several different structures were monitored, from small culverts to larger underpasses. Also two overpasses were monitored. Some of the underpasses and both of the overpasses was adapted for wildlife crossings. All of the passages were closed, or had a limited access for motorized traffic, but many of the where used by hikers. A total of 78 movements across the passages were observed, 64 were detected with camera surveillance and 14 on the sand beds. The monitoring methods were compared against each other but due to limited material there was no significant difference between the methods even if the raw data shows that camera surveillance had most observations. Moose movements occurred in 12 of the 20 passages monitored, and all types of crossing structures where used. The size of the underpasses varied from 3,5 – 50 meters width, 9 – 56 meters length and 0,4 – 17,3 in openness. Larger underpasses were clearly preferred by moose. The landscape around the passages didn’t affect the crossing frequency, and moose used passages in both cultural landscape and forest. Neither the amount of human activity seemed to influence use of the passages. One of the underpasses adapted for wildlife were compared with the two overpasses through a fourteen week long period. In this period most crossing were observed through the underpass. In the study areal “Romerike” in Akershus there were observed a seasonal change in the passages use. The highest use was observed in April, witch is correlated with the timing for the movements between the winter- and summer area.
|
|---|